Kapittel 1: Innledning

Bydel Bjerke presenterer en analyse av utfordringer, ressurser og muligheter på Sletteløkka, Veitvet og Linderud, basert på en rekke kvalitative og kvantitative undersøkelser.

Dette kapittelet gir en oversikt over bakgrunn, avgrensning, metode, datakilder, teori og begreper som brukes i stedsanalysen.

Målet har vært å løfte fram innbyggernes egne synspunkter og betraktninger, og belyse disse ut fra ulike faglige perspektiver på lokalsamfunnsutvikling. Områdene vil fram til 2026 være gjenstand for en særskilt og helhetlig innsats i tett samarbeid mellom kommunen, staten, lokale foreninger og virksomheter og innbyggerne.

Stedsanalysen inngår i Groruddalssatsingen for årene 2017-2026, og er forankret i Delprogram nærmiljø som bruker områdeløft som metode for lokalsamfunnsutvikling i levekårsutsatte områder. En fellesnevner for områdene er utfordringer knyttet til demografi og levekår, sysselsetting, boforhold, fysisk nærmiljø, trafikk, trygghet, møteplasser, sosialt liv og deltakelse, og at disse faktorene sammen gir utslag i bo- og oppvekstmiljøet.

Slike utfordringer beskrives gjerne som «wicked problems» - samfunnsfloker - og er svært komplekse både hva gjelder årsaker og konsekvenser. En områdesatsing er ikke tilstrekkelig for å løse slik samfunnsfloker, men må sees i sammenheng med større samfunnstrender og overordnede strukturelle rammefaktorer. Nærmiljøprogrammet har et bredt spekter av mål, og denne analysen berører alle de seks delmålene i programmet. Gjennom den ekstraordinære innsatsen som nærmiljøprogrammet gir rom for, skal vi bidra til å styrke frivillighet og deltakelse, demokrati og medborgerskap, bomiljø, nærmiljøkvaliteter, byutvikling og samtidig utvikle kommunens praksis i arbeidet med levekårsutsatte områder.

Til sammen har ca. 1300 innbyggere fra Sletteløkka, Veitvet og Linderud bidratt med sine synspunkter i ulike undersøkelser, intervjuer og møter. Sammen med bidragsytere fra disipliner som antropologi, sosiologi, samfunnsgeografi, by- og regionplanlegging, arkitektur, jus, i tillegg til bydelens egne fagfolk, mener vi å ha et godt grunnlag for prioriteringer og veivalg i det videre arbeidet i innsatsområdene.

Denne stedsanalysen gir god innsikt i områdene, men er like fullt et begrenset bilde av mangfoldige lokalsamfunn i stadig endring. Bydel Bjerke jobber derfor kontinuerlig med å styrke dialogen med innbyggerne og øke kunnskapen om områder, befolkning og utviklingstrekk.

1.1 Groruddalssatsing, nærmiljøprogram og områdeløft

Groruddalssatsingen er en ekstraordinær innsats i samarbeid mellom Oslo kommune og staten som har som mål å:

Bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i områder der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn.

Groruddalssatsingen, Oslo indre øst-satsingen og Oslo sør-satsingen er tre områdesatsinger som varer fra 2017-2026. Områdesatsingene er organisert i tre delprogram; nærmiljø, oppvekst og utdanning og sysselsetting. Alle tre delprogram skal bidra til å nå områdesatsingenes overordnede mål. I nærmiljøprogrammet er det bydelene som har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring.

Denne rapporten har særlig fokus på utfordringer og kvaliteter knyttet til sosiale og fysiske trekk ved nærmiljøene Linderud, Veitvet og Sletteløkka.
Målet for nærmiljøprogrammet er at:

Nærmiljøkvaliteter skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende.

Innsatsen er basert på områdeløftmetodikken: I tidlig fase av et områdeløft gjennomføres et grundig kartleggingsarbeid. Analyser og bred lokal involvering legger grunnlag for videre planlegging. I planleggings- og gjennomføringsfasen er det avgjørende å mobilisere lokale aktører og andre samarbeidspartnere, både private og offentlige, for å møte lokale behov og utfordringer med et bredt sett av virkemidler.

Samarbeid mellom kommunen og lokalmiljøet er helt avgjørende for å lykkes med programmet. Det gjelder i alle faser av arbeidet; å kartlegge utfordringer og behov, dialog med beboere, kartlegge lokale ressurser, definere mål og kvalitetskriterier, planlegge innsats, gjennomføre tiltak og sikre resultater. Jo flere beboere, foreninger, virksomheter og institusjoner som er med, jo større er sannsynligheten for at programmet bidrar til varige forbedringer.

1.2 Grep, temaer og problemstillinger

Det overordnede grepet i denne analysen er å undersøke hvordan ulike arenaer i det fysiske nærmiljøet og i bomiljøene bidrar til eller hindrer deltakelse og sosial integrasjon. Med sosial integrasjon mener vi her hvordan individer eller grupper forenes og føler samhørighet. Vi undersøker også hvordan beboerne deltar i organisasjonslivet og aktiviteter og hva som kan være barrierer for å delta på disse arenaene. Temaene Det fysiske nærmiljøet, Bolig og bomiljø og Deltakelse og engasjement utgjør hovedkapitlene i analysen.

Temaene undersøkes gjennom følgende problemstillinger:

Det fysiske nærmiljøet:

I hvilken grad legger de fysiske omgivelsene til rette for sosial interaksjon og deltakelse?

Hvordan opplever lokalbefolkningen sine fysiske nærmiljøer?
Hvem bruker ulike fysiske arenaer? Hvilke arenaer/møteplasser mangler?
Hvordan er tilgjengeligheten og sammenhengen mellom ulike funksjoner i nærmiljøene og mellom delområder?

Bolig og bomiljø:

Hvilke forhold påvirker sosial integrasjon i bomiljøene i delområdene?

Hvordan opplever leietakere og boligeiere sin boligsituasjon og sitt bomiljø?
Hvem har innflytelse på drift og organisering i boligsameiene?
Hvilke konsekvenser har en høy andel utleie for beboerne og drift av sameiene?

Deltakelse og engasjement

Hvilke forhold påvirker deltakelse i fritidsaktiviteter, frivillighet og lokalsamfunnet?

Hva finnes av lag, foreninger og aktiviteter?
I hvilken grad deltar befolkningen i fritidsaktiviteter?
I hvilken grad engasjerer folk seg i utviklingen av eget lokalsamfunn?

1.2.1 Stedsanalyse

Oppdraget

For at kommunen, beboere, organisasjoner og næringsliv skal kunne samarbeide om et felles løft for Linderud, Veitvet og Sletteløkka er det nødvendig å fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag om befolkningen og om det fysiske nærmiljøet.

Bydel Bjerke har laget en stedsanalyse som skal danne grunnlaget for det strategiske arbeidet i innsatsområdene. Den vil munne ut i mulighetsstudier, nye prosjekter og tjenesteutvikling innenfor flere områder. Analysen har ikke bare et kartleggende, deskriptivt preg, men det trekkes også opp mulige strategier for endring.

En sosiokulturell stedsanalyse gir kunnskap om hvordan beboere, besøkende og andre aktører opplever og bruker et sted og om maktrelasjonene knyttet til stedet (Ruud, Brattbakk, Røe, Vestby & Bettum, 2007). Fysiske stedsanalyser kan for eksempel gi kunnskap om hvordan de materielle strukturene legger til rette for sosial interaksjon, for mobilitet eller rekreasjon. Begrepet sted brukes av både samfunnsvitere og planleggere, men blir tillagt litt ulik mening etter hvilken faglig tilnærming man har. En analyse av et sted eller nærmiljø kan derfor også innrettes forskjellig etter hva man ønsker å undersøke. I arbeidet med nærmiljøsatsing og stedsutvikling er det viktig å ha bred kunnskap, altså at både materielle, sosiale og kulturelle strukturer undersøkes. Bydelen har derfor valgt å gjennomføre en kombinasjon av disse, avgrenset etter temaer som er relevante for oss, ettersom slike kombinerte analyser er svært omfattende.

Gjennomføring

Bydel Bjerke har sett til gode stedsanalyser av blant annet Grønland og Vestli som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), i samarbeid med andre forskningsinstitutter og arkitekter. Som eksterne forskere kan de gi en objektiv framstilling av steder, stedsbruk og maktforholdet mellom lokale aktører, som også inkluderer kommunale virksomheter. I analysene forklares også funn og fenomener ut fra teoretiske betraktninger. Resultatene fra analysene kan benyttes i videre forskning fordi analysen følger forskningsfaglige prinsipper.

Bydel Bjerke har som mål å være en aktiv samfunnsutvikler. Da er det viktig å utvikle systemer og metoder for kontinuerlig å kunne oppdatere kunnskap om ulike nærmiljøer i bydelen. Prosessen med stedsanalysen har vært brukt til å utforske hvordan bydelen selv kan innhente og bearbeide kunnskap om fysiske og sosiokulturelle forhold. Bydelen har derfor valgt å styre gjennomføringen og deler av datainnhentingen selv. Oppgaven er blitt organisert i et prosjekt, der eksterne har blitt invitert til å bidra med sine faglige og objektive perspektiver gjennom deloppdrag eller som konsulenter i analysen.

Andre årsaker til at bydelen vil være tett på gjennomføringen:

Kunnskapen som innhentes underveis og resultatene fra analysen kan anvendes umiddelbart i det praktiske arbeidet i nærmiljøsatsingen.
Kunnskapen som innhentes kan operasjonaliseres til handling eller tiltak raskt, noe som kan motvirke medvirkningstretthet blant innbyggerne.
Bydelen har mulighet til å strekke gjennomføringen av analysen over tid, dette gjør at man kommer i kontakt med flere lokale aktører, også de såkalte stille stemmene. Tilstedeværelse over tid vil også gi bedre forståelse av den lokale kulturen og de sosiale mekanismene.
Relasjoner som bygges i prosessen mellom ansatte og ressurspersoner og andre aktører vil være viktig for det videre arbeidet og bidra til å skape tillit mellom lokalbefolkningen og bydelen.

Bydelen er bevisst at dette grepet gjør at funn og analyser i denne rapporten ikke tilfredsstiller forskningsmessige krav til uavhengighet og nøytralitet. Det er heller ikke et mål. Arbeidsformen har gitt bydelen nyttig førstehåndskunnskap om lokalområdene som vil være viktig i utvikling av bydelens tjenester og metoder for lokalsamfunnsutvikling i tråd med delmål 6 i nærmiljøprogrammet (utvikling av ny kommunal praksis i lokalsamfunnsutvikling). Samtidig gir de mange eksterne bidragene i datainnsamling og analyse et nødvendig utenfra-blikk.

1.3 Geografisk avgrensing og fokusområder

De kvalitative undersøkelsene viser at Linderud, Veitvet og Sletteløkka er tre ulike delområder med hver sin avgrensing og stedsidentitet. Den umiddelbare nærheten mellom de tre områdene og de potensielle positive effektene av å øke lokalbefolkningens deltakelse på tvers av dem, gjør det viktig å se på dem i sammenheng. Det er viktig å ivareta karakteristikkene som knytter seg til hvert enkelt område, men bedre sammenhenger og flere attraktive møtesteder vil bidra til naturlig bevegelsesflyt på tvers av både mentale og fysiske barrierer. Derfor har vi valgt å se området som en sammensatt helhet, spesielt når vi undersøker romlige forhold.

I analysen omtaler vi Linderud, Veitvet og Sletteløkka som delområder eller nærmiljøer. Den geografiske avgrensingen er basert på innbyggernes refleksjoner knyttet til hva som inngår i deres nærmiljø og hvordan de fysiske strukturene definerer delområdene. Figur 1.1 viser inndeling av delområdene slik vi omtaler dem.

Statistisk sentralbyrå benytter en annen inndeling av bydelen for å hente ut data fra stabile geografiske områder med tilnærmet lik populasjon. Bydel Bjerke er har fem delbydeler (Årvoll, Refstad, Ulven, Linderud og Veitvet) som igjen er delt inn i grunnkretser. Disse to nivåene er definert med klare grenser, og inndelingen gjør det mulig å sammenlikne mindre områder med hverandre. I analysen benyttes dermed to sett med benevninger, noe som kan oppfattes som forvirrende. I kapittel to forklarer vi grundigere den statistiske inndelingen.

I forrige periode av Groruddalssatsingen ble det lagt inn en større innsats på Veivet enn de to andre delområdene. Med bakgrunn i rask demografisk endring ble det lagt stor vekt på å reetablere sivilsamfunnet. Veitvet fikk ny barne- og ungdomsskole, Veitvetparken ble oppgradert og Veitvetveien ble opparbeidet til miljøgate. Som en viktig møteplass for området ble Veitvetsenteret oppgradert med blant annet etableringen av Veitvet kulturhus. Kulturhuset driftes i dag av Bydel Bjerke og brukes av en rekke frivillige foreninger. Det er fortsatt behov for en ekstra innsats på Veitvet knyttet til enkelte forhold, men i første del av Groruddalsatsingen 2017 -2026 er det Linderud og Sletteløkka som er viet ekstra oppmerksomhet. I innhenting av kvalitative data og i analysen er derfor et særlig fokus på disse delområdene.

1.4 Metode

Vi ønsket å utforske hvordan bydelen selv kan innhente et godt kunnskapsgrunnlag for å arbeide målrettet inn mot delområdene.

For å forstå et sted eller et nærmiljø må vi både ha bred kunnskap om befolkningen, sosiokulturelle forhold og det fysiske miljøet som menneskene bor og lever i. Vi får nyttig informasjon gjennom å studere statistiske data og å gjennomføre spørreundersøkelser, men vi har også lagt vekt på å få innsikt i hvordan enkeltmennesker lever sine liv og hvordan de oppfatter sitt eget nærmiljø. Vi har derfor brukt tid og metoder i datainnhentingen som sikrer at vi kommer i kontakt med så mange mennesker som mulig.

Som del av målsettingen for prosjektet har vi ønsket å utforske hvordan bydelen selv kan innhente et godt kunnskapsgrunnlag for å arbeide målrettet inn mot delområdene. Det er blitt tydelig for oss at det er nødvendig å benytte flere metoder som kan utfylle hverandre. Det er spesielt viktig at kvantitativ informasjon suppleres av kvalitativ informasjon. Den beste bieffekten av aktivt å ta del i den kvalitative datainnhentingen er at vi som jobber i bydelen får innsikt i kompleksiteten som stedene består av, som ikke kan skrives på papir. Denne prosessen gjør at det bygges relasjoner mellom ansatte og beboere.

Eksterne bidrag

Analysen bygger også på flere delrapporter som eksterne bidragsytere har produsert til stedsanalysen. Dette har tilført analysen nødvendig kompetanse og et «utenfra-perspektiv» der bydelen observeres som en lokal aktør blant mange andre. Sosiolog Håkon Lorentzen har bidratt med analyse og tekstproduksjon i kapittel 4 og 5. Delrapportene kan leses separat og går i dybden på enkelte temaer.

1

Folk og steder – En antropologisk nærmiljøstudie utført av Byantropologene. Oppdraget var å få innsikt i hvordan innbyggerne på Linderud, Veitvet og Sletteløkka opplever sine fysiske og sosiale nærmiljøer, samt å undersøke geografisk tilhørighet og eventuelle interessekonflikter mellom grupper.

2

Den beste blokka på feltet – Bomiljøanalyse utført av Leieboerforeningen. Rapporten beskriver en nåsituasjon av bomiljøet på Linderud. I analysen er det benyttet dybdeintervjuer og samtaler med beboerne i sameiene på Linderud. Den blir ikke publisert fordi det er vanskelig å anonymisere informantene, men den har gitt bydelen svært nyttig kunnskap for å forstå hvordan vi skal jobbe med bomiljøene på Linderud, Veitvet og Sletteløkka. Utdrag fra analysen vil kunne leses i kapittel 4 om bolig og bomiljø.

3

Linderud fargelab – rapport utført av Byverkstedet. I 2018 ville ungdommer på Linderud skole oppgradere sin egen skolegård. Byverkstedet fikk i oppdrag å innhente kunnskap i tillegg til å hjelpe elevene med prosess og gjennomføring av oppgraderingen også innebar å undersøke elevenes syn på eget nærmiljø. Rapporten beskriver hvordan ungdommene bruker nærmiljøet og hva de ønsker for Linderud i fremtiden.

4

Romlig analyse - Arkitektkontoret Lala Tøyen fikk våren 2019 i oppdrag å gjennomføre en romlig analyse av delområdene. Analysen utgjør en viktig del av kapittel 3 om det fysiske nærmiljøet og tar for seg hvordan det fysiske miljøet legger til rette for sosial integrasjon og mobilitet. Analysen forklarer hvordan ulike nærmiljøkvaliteter kan utvikles for å skape bedre uterom og forbindelser i områdene. I samarbeid med Habeo fra Byantropologene ble kvalitativt materiale benyttet for å finne sammenheng mellom fysiske og sosiale forhold.

Data samlet av bydelen

I undersøkelsen har vi samlet kvalitativ data gjennom ulike metoder. Dette er dokumentert med referater, transkriberte intervjuer, kartlegging og loggføring. Uttalelser og funn fra dette datamaterialet refereres til som Bydel Bjerke 2018-2019.

MinMening-vogna: Sommeren 2018 opprettet vi et mobilt kontor utenfor Linderud senter i tre uker og på Sletteløkka i to uker. 78 korte samtaler med tilfeldig forbipasserende ble referatført og det ble samlet inn 107 svar på en kort spørreundersøkelse om nærmiljøet. Etter etableringen av bydelens lokalkontor på Linderud senter november 2018 har beboere fortsatt å gi sine innspill om sine nærmiljøer.

Dybdeintervjuer: Bydelen har gjennomført 8 dybdeintervjuer, to vandrende intervjuer og to gruppeintervjuer med beboere i ulik alder og bakgrunn. To intervjuer er gjennomført på somali og deler av et gruppeintervju foregikk på urdu. Vi har også intervjuet 6 ansatte i bydelen som jobber tett på ulike grupper som bor i delområdene.

Beboerdialog: Nærmiljøprogrammet gjennomfører en serie beboermøter på Linderud og Sletteløkka, som en kontinuerlig beboerdialog. I starten var det generelt om utfordringer om muligheter. Videre ble det jobbet med konkrete løsninger, i dialog med ansatte i bydelen, forebyggende politi, lokalpolitikere osv. Flere møter har vært gjennomført som workshops der deltakerne aktivt har jobbet med å utarbeide forslag til å løse sosiale eller fysiske utfordringer.

Fysisk kartlegging gjennom observasjon: I 2018 og 2019 ble 14 ulike uterom i delområdene kartlagt gjennom tre hele dager på tre forskjellige årstider; midtsommers, høst og vår. Kartleggingen resulterte i en rapport som forklarer hvordan bruken av steder endrer seg med årstidene og ulike tider på døgnet. Ulike uterom blir også brukt av forskjellige mennesker til forskjellige aktiviteter. Gjennom tilstedeværelse ved arrangementer i nærmiljøene har vi også gjort observasjoner av bruk av uterom ved spesielle anledninger.

Trygghetsvandring: I november 2019 ble det gjennomført en trygghetsvandring på Linderud. På vandringen registrerte beboerne forhold ved det fysiske miljøet som de anser som utfordrende eller utrygge. Registreringene er samlet i en rapport og gir nyttig informasjon til arbeidet med fysiske utviklingsprosesser på Linderud og gir konkrete innspill til private og offentlige grunneiere som har ansvar for fysisk vedlikehold. Det er foreløpig ikke gjennomført slike vandringer på Sletteløkka eller Veitvet.

Innbyggerundersøkelse - telefonintervjuer: Innbyggerundersøkelsen består av to deler, en telefonundersøkelse og en feltundersøkelse der beboere intervjuet beboere. Spørreskjema ble utformet av sosiolog Håkon Lorentzen og Bydel Bjerke. Opinion kvalitetssikret skjemaet og gjennomførte en telefonundersøkelse med 563 intervjuer fordelt på Linderud og Veitvet delbydeler. Utvalget ble gjort i et representativt tilfeldighetsutvalg av personer i alder over 15 år, bosatt i delbydelene. Fordi vi ønsker å komme tett på de utvalgte innsatsområdene og samtidig belyse interne forskjeller i delbydelene har vi sortert resultatet i mindre geografiske områder basert på grunnkretser. Denne inndelingen benytter vi mye i analysen for å kunne si noe spesifikt om de forskjellige nærmiljøene, Linderud, Veitvet og Sletteløkka. Inndelingen av respondenter fordeler seg da slik: Linderud (74 respondenter), Veitvet (205 respondenter) og Sletteløkka (83 respondenter). I tillegg var det 201 respondenter i de øvrige grunnkretsene i Linderud delbydel.

Innbyggerundersøkelse - feltintervjuer: Del to av innbyggerundersøkelsen ble gjennomført av et intervjukorps av 21 beboere i delbydelene Linderud og Veitvet som gjennomførte til sammen 341 intervjuer i januar 2019. Målet var å nå ut til «de stille stemmene» - særlig beboere med begrensede norskkunnskaper. Spørreskjemaet fra telefonundersøkelsen ble tilpasset feltundersøkelse og det ble benyttet en nettløsning utarbeidet av Opinion. Oppdraget til intervjuteamet bestod i å intervjue 10-20 personer hver, i tre ulike alderskategorier. Intervjuerne gjorde et såkalt bekvemmelighetsutvalg ved å ringe på dører, oppsøke folk utendørs eller de intervjuet familiemedlemmer og andre de kjenner i delområdene. Svarene var fordelt slik: 75 respondenter i delområdet Linderud, 118 på Veitvet, 69 på Sletteløkka og 79 i øvrige deler av Linderud delbydel.

Et intervjukorps av 21 beboere i delbydelene Linderud og Veitvet gjennomførte til sammen 341 intervjuer i januar 2019. Målet var å nå ut til «de stille stemmene», særlig beboere med begrensede norskkunnskaper.

Feltundersøkelsen hadde en større andel yngre respondenter og en større andel minoritetsnorske enn telefonundersøkelsen. Selv om spørreskjemaene er forholdsvis like, har vi valgt å ikke slå sammen resultatene fra de to undersøkelsene. Årsaken til dette er ulik metodebruk, at utvalget er trukket forskjellig og feltundersøkelsen ikke er vektet. En sammenlikning viser imidlertid at det er lite som skiller resultatene fra de to undersøkelsene. Der det ikke er større avvik viser vi derfor kun Opinion sin telefonundersøkelse.

Tidligere analyser: Som del av kunnskapsgrunnlaget ligger også tidligere analyser. Eksempler er DIVE-analyse av Linderud-Økernbråten–Vollebekk (2013); Forstudie for Linderud- Brobekk-Vollebekk, (Civitas, 2010); Stedsanalyse Veitvet- Sletteløkka (2008) og Bolig- og befolkningsutvikling i delbydel Linderud (NIBR, 2011). Det har også vært gjennomført flere mulighetsstudier i Linderud og Veitvet delbydeler. Vi har på grunn av tidligere arbeid i områdene god kunnskap om delområdene, men kvalitativ kunnskap må oppdateres jevnlig og enkelte temaer som vi har valgt for denne analysen trengs å undersøkes nærmere.

Statistikkgrunnlag

Tron Myrén i Insam AS har bistått Bydel Bjerke med å hente ut og bearbeide statistikk fra statistikkdatabanken til Statistisk sentralbyrå.

1.5 Teori og begreper

Nærmiljø

I Norge brukes begrepene nærmiljø, lokalsamfunn og lokalmiljø litt om hverandre. Begrepet lokalsamfunn kan forklares som den samhandlinga som går føre seg mellom mennesker innafor eit geografisk avgrensa område (Aarsæther, 2016). Til begrepet nærmiljø tillegges også en fysisk dimensjon. Sosiologen Per Morten Schiefloe (1985) utdyper dette med at nærmiljøet utgjør en ramme for individuell og kollektiv adferd.

Nærmiljøet, forklarer Schiefoe, består av materielle, sosiale og organisatoriske strukturer. De materielle strukturene består av både naturlige og menneskeskapte omgivelser, for eksempel rekreasjonsområder, veier, bygninger, boligmasse og lekeplasser. De sosiale strukturene er sosiale relasjoner, nettverk og gruppedannelser. Også kulturelle forhold som språk og normer inngår i de sosiale strukturene. De organisatoriske strukturene utgjør for eksempel borettslag, lag og foreninger, lokale institusjoner som skoler og barnehager, tjenestetilbud osv.

Alle tre strukturer som er nevnt over vil påvirke hverandre. For eksempel vil områder uten møteplasser (fysiske eller på sosiale medier) eller fysiske barrierer gjøre det vanskelig for innbyggerne å bygge sosiale relasjoner. Beboersammensetningen og innbyggernes ønske eller evne til å delta i nærmiljøet vil også påvirke de organisatoriske strukturene og hvor godt innbyggerne klarer å samarbeide om å løse felles oppgaver. I noen nærmiljøer opplever innbyggerne et positivt, sosialt fellesskap og tilhørighet til området som leder til engasjement og deltakelse. Andre steder kan det være konflikter og motsetninger og lav deltakelse på ulike sosiale arenaer.

En forutsetning for at mennesker i et nærmiljø klarer å samhandle er at det finnes rom for det som Nils Aarsæther (2016) kaller en felles meningsdanning, som betyr at de som bor i området har en viss enighet om hvilke oppgaver som bør løses i felleskap. Fordi samfunnet har blitt mer mangfoldig, kulturelt og sosialt vil mange si at det er vanskeligere å komme fram til denne enigheten. Lokalsamfunn som har sterke sosiale nettverk og høy grad av organisering vil være bedre rustet til å etablere en felles mening om hvilke oppgaver, enten det er av sosial eller fysisk karakter, som må løses og er også bedre rustet til å mobilisere enn nærmiljøer med svake sosiale nettverk og lav deltakelse.

En ekstra innsats i form av et områdeløft gjør det mulig å påvirke strukturene som er nevnt over. Gjennom strategisk bruk av offentlige tjenester, fysiske oppgraderinger og tilrettelegging lokalt kan kommunen på sikt bidra til at nærmiljøet vil være i stand til å skape en felles meningsdanning og å løse egne utfordringer. For å forstå hvordan man som bydel i så fall skal gå frem og hva det bør satses på må det finnes et godt kunnskapsgrunnlag om både de fysiske, sosiale og organisatoriske strukturene i et område. Dette kan man få for eksempel ved å gjennomføre en stedsanalyse der alle tre strukturer og sammenhengen mellom dem blir undersøkt.

Integrasjon og utenforskap

Sosiologen Dag Østerberg (1977) forklarer integrasjon både som prosess, der deltakerne blir gjort og gjør seg selv til deler av helheten, og som den samfunnsmessige tilstanden der deltakerne inngår i et sluttet hele. I praksis handler det om å være inkludert i felleskapet.

Å være integrert kan sees som motsatsen til ”utenforskap”. På den ene siden finner vi de som opplever tilhørighet gjennom mange og gode relasjoner i nabolag, skole og familie. På motsatt ytterkant finner vi de som føler seg alene, har få venner og bekjentskaper og som ikke deltar i fritidsaktiviteter eller andre arenaer for samvær og fellesskap.

I programbeskrivelse for Groruddalssatsingen nevnes tre former for utenforskap – en følelse av å stå utenfor, manglende deltakelse og ”geografisk utenforskap”. Disse viser til tre ulike måter å nærme seg temaet på.

En følelse av å stå utenfor setter fokus på det subjektive elementet; den enkeltes indre opplevelse av ikke å være del av verden rundt. Slike følelser kan reflektere et faktisk utenforskap, men kan også være uttrykk for indre stemninger, uavhengig av faktisk deltakelse. Å fange slike følelser gjøres gjerne gjennom individuelle intervjuer.
Manglende deltakelse peker mot mer formelle former for integrasjon. Forhold knyttet til arbeids-, utdannings- og fritidsdeltakelse brukes gjerne som statistiske mål. Frafall i skolen, ikke-deltakelse i lag og foreninger og arbeidsløshet brukes ofte som indikatorer på utenforskap i en gruppe eller et område.
Termen geografisk utenforskap bygger på det syn at utenforskap ikke bare knytter seg til individuelle forhold, men kan også ha sin rot i strukturelle trekk ved et område. Det kan dreie seg om boligforhold, transport, fysiske barrierer, muligheter til å drive fritidsaktiviteter, støy, forurensning med mer. Trekk ved et område kan påvirke hvem som bosetter seg der, på måter som skaper opphopning av dårlige levekår.

Opplevelsen av hva som hindrer deltakelse vil variere fra person til person. Noen ganger kan manglende språkferdigheter skape hindre, lite kunnskap om hvordan et ”system” fungerer kan utgjøre en barriere, og fattigdom, dvs. sviktende økonomiske evner, kan hindre flere typer deltakelse.

Deltakelsesbarrierer

Nærmiljøprogrammet skal bidra til å fremme økt deltakelse i lokalsamfunnet, og det er derfor nødvendig å se på hva som kan være til hinder for deltakelse. Ødegård, Loga, Steen-Johnsen & Ravneberg (2014) skiller mellom ulike nivåer av deltakelsesbarrierer.

Individnivå:

Manglende individuelle ressurser: Dårlig økonomi, svake norskkunnskaper, kort botid og avgrensede sosiale nettverk begrenser tilgangen til informasjon og reduserer sannsynligheten for individers deltakelse i en frivillig organisasjon.

Organisasjonsnivå:

Ekskluderende tradisjonelle organisasjoner: Frivillig organisasjonsdeltagelse krever forpliktelse over tid og kompetanse på hvordan medlemsdemokratiet virker. Normer for frivillig organisasjonsdeltagelse er ofte uuttalt. Tillitsvalgte velges ofte ut fra selvrekrutterende nettverk. Dermed utvides ikke organisasjonens nettverk og rekrutteringsgrunnlag, noe som gjør det vanskeligere å verve ledere, frivillige og deltagere fra grupper som er underrepresentert.
Innadvendte organisasjoner: Nettverk som samler mennesker med en felles kulturell eller religiøs identitet er ofte mer uformelt organisert enn det tradisjonelle foreningslivet. Dette bidrar til å svekke koblingen til øvrig sivilsamfunn og lokale myndigheter. Dersom organisasjonene mangler institusjonelle koblinger til andre lokalsamfunnsaktører, reduseres organisasjonenes brobyggende sosiale kapital og potensial som integrasjonsarenaer.

Myndighetsnivå:

Manglende koordinering fra lokale myndigheter: Flere kommuner mangler en helhetlig strategi for integrasjonsarbeidet. Det finnes mange lokale aktører som arbeider med integrasjon, men i mangel av en koordinerende rolle, framstår tiltakene som fragmenterte. Manglende institusjonelt samarbeid mellom myndigheter og lokale aktører er en barriere for felles løft innenfor det lokale integrasjonsarbeidet.

Sosial kapital

I lokalsamfunn utvikles brobygging i stor grad av direkte kontakt mellom mennesker på uformelle eller universelle arenaer der individer og grupper er jevnbyrdige.

De siste tiårene har mange tatt i bruk begrepet sosial kapital for bedre å kunne forstå i sammenheng med integrasjon og utenforskap. Sosial kapital kan forenklet forklares som de nettverkene og tilliten som finnes mellom mennesker og mellom mennesker og samfunnet forøvrig. Robert Putnam (2000) definerer sosial kapital som ressurser i form av tillit, nettverk og normer for gjensidighet som styrker forutsetningene for kollektiv handling.

Vi kan dele sosial kapital inn i tre former. Guro Ødegård et al. (2014) forklarer Putnams (2000) begreper brigding og bonding og Michael Woolcocks (1998) sitt utfyllende begrep linking slik:

Bonding: Sammenbindende sosial kapital, tette bånd til folk som er like en selv, som familie og nære venner. Kan bidra til å bygge tilhørighet og særidentiteter.
Bridging: Relasjonsbygging og samarbeid med folk som er forskjellige fra en selv på viktige områder som etnisitet, språk, religion og ideologisk tilhørighet. Kan bidra til å utvide sosiale nettverk og tillitsbånd til de utenfor ens nærmeste omgangskrets.
Linking: kobling mellom ulike personer og institusjoner på tvers av makt- og autoritetsposisjoner.

På individuelt nivå er et sentralt trekk ved sosial kapital at familie, venner, kolleger og bekjente sees som virkemidler for å nå egne mål. Jo større nettverk og jo sterkere grad av tillit mellom relasjonene, desto større vil mulighetene til å kunne realisere egne mål være.

Begrepet kan også overføres til nærmiljønivå, der grad av nettverk og tillit mellom sosiale grupper kan gi en indikasjon på integrasjonen i området. Nettverk i grupper er ikke i seg selv nok fordi medlemmer i en gruppe kan ha sterk tillit til hverandre, og samtidig ha mistillit til andre grupper og samfunnet forøvrig. Det kan derfor være konflikter som fører til at grupper eller individer kan falle helt utenfor samfunnet. For å bygge tillit er brobyggende (bridging) sosial kapital, altså relasjoner mellom ulike sosiale grupper og individer, viktig.

I lokalsamfunn utvikles brobygging i stor grad av direkte kontakt mellom mennesker på uformelle eller universelle arenaer der individer og grupper er jevnbyrdige. Derfor er det stort fokus på å bygge offentlige, lavterskel møteplasser som biblioteker, parker og torg i områder der det er lite nettverk og tillit mellom innbyggere. Ødegård et al. (2014) påpeker imidlertid at brobyggende sosial kapital ikke kommer av seg selv. Lokale myndigheter kan spille en viktig rolle som tilrettelegger og koordinator for samarbeid på tvers av grupper, organisasjoner og nettverk i lokalsamfunnet. Politisk styresett og velferdsordninger der ressurser tilføres lokalsamfunnene bidrar derfor med linking eller sammenkoblende sosial kapital.