6.1 Forvalte lokalkunnskap

Lokalkunnskap handler om mer enn statistikk og fakta. Denne analysen har vist at det er komplekse årsakssammenhenger som bestemmer utviklingen i et område. I lys av Schiefloe (1985) nærmiljøteori ser vi at de materielle, sosiale og organisatoriske strukturene i våre innsatsområder er tett sammenvevd og påvirker hverandre gjensidig. Områdene er valgt på bakgrunn av levekårsindikatorer som gjerne har sin bakgrunn i overordnede strukturelle utfordringer. Demografi og levekår i befolkningen påvirker bomiljø, foreningsliv og engasjement for nærmiljøet. Fysiske rammefaktorer som topografi, boligtyper og lokalisering av offentlige funksjoner i våre innsatsområder påvirker hvordan folk omgås, trives og deltar i lokalmiljøet.

Selv om levekårsindikatorer i ulike områder kan ligne hverandre, kan altså områdenes fysiske og organisatoriske karakter for øvrig gjøre at det er behov for ganske ulik type innsats. Vi har erfart at slik lokalkunnskap er nyttig i kommunale prosesser både innenfor fysisk planlegging, utvikling av tjenester og lokalisering av kommunale tilbud.

En styrking av bydelens rolle som lokalsamfunnsutvikler innebærer en systematisk og kontinuerlig innhenting og forvaltning av slik lokalkunnskap.

6.2 Støtteapparat for lokale ressurser

Varige endringer forutsetter at sosiale og organisatoriske strukturer blir sterke nok til at lokalsamfunnsaktører selv tar tak i og løser egne utfordringer. I et velfungerende lokalsamfunn blir kommunens oppgave å respondere på en god måte når utfordringene som skal løses forutsetter bidrag fra kommunen. Bydelens støttende rolle må være dynamisk og tilpasses behovene i det enkelte tilfellet, slik at man gir tilstrekkelig bistand og veiledning, men ikke risikerer å «ta over» lokalsamfunnsutviklingen.

Vi har gjennom analysen sett at det som Ødegård et al. (2014) beskriver som sosial kapital er ujevnt fordelt både mellom ulike deler av Bydel Bjerke, men også mellom grupper innad i innsatsområdene. I arbeidet med å støtte lokalmiljøet på veien mot et robust og velfungerende lokalsamfunn, ser bydelen for seg en fire-trinns prosess der bydelens støttefunksjon tilpasses nivået av lokal deltakelse.

Målet er å nå stadium 4, der lokalsamfunnet drifter aktiviteter og foreningsliv og driver fram sin egen utvikling. På dette nivået har kommunen en tilbaketrukket og reaktiv rolle; tildeler frivillighetsmidler, stiller lokaler til rådighet og responderer på lokale initiativ.

I nærmiljøarbeid i utsatte områder er det imidlertid nødvendig å begynne i andre enden av skalaen (stadium 1). I starten av et områdeløft vil man gjerne finne at fraværet av sosiale nettverk, stor gjennomstrømming av beboere og stort kulturelt mangfold kan gjøre at det er en manglende tillit i lokalmiljøet; både mellom grupper av befolkningen, til kommunen/samfunnet og kanskje til egen mulighet til å løse lokale problemer. Å bygge tillit i slike samfunn krever en ganske annen tilnærming enn å understøtte et velfungerende lokalsamfunn. Bydel Bjerke har erfart at tillit kan skapes ved å sette mennesker sammen til å løse praktiske i oppgaver i nærmiljøet, ved at bydelen har en proaktiv rolle, initierer prosesser og jobber side om side med innbyggerne. Skillet mellom innbygger og «byråkrat» viskes ut, og bydelens ansatte går inn og fungerer som «aktivister» i nærmiljøet, og sikrer samtidig at tiltakene kommer i mål ved å løse eventuelle formelle hindre i det kommunale systemet. På denne måten bidrar bydelen til at det etableres tillit mellom beboere, mellom innbyggere og kommunen, og lokalmiljøets tillit til seg selv.

Når det er etablert tillit og kjennskap mellom beboere, og flere har gjort erfaringer med at det nytter å engasjere seg, kommer det gjerne opp ulike initiativer og problemstillinger som folk brenner for. Ved å støtte opp under og forsterke disse initiativene kan bydelen bidra til å dyrke en deltakelseskultur i lokalmiljøet (stadium 2); der mange små grupper jobber med tiltak de brenner for; det kan være hundeluftepark, trygg skolevei, urtedyrking eller deltakelse i FAU. Begrepene deltakelseskultur og økosystem av deltakelse er hentet fra rapporten Designed to scale: Mass participation to build resilient neighbourhoods (Civic systems lab, 2015). Den beskriver aksjonsforskning på deltakelse i England, sier at minst 10-15 % av beboerne i et lokalsamfunn bør delta aktivt i lokale prosjekter og prosesser for at man skal kunne snakke om en bærekraftig deltakelseskultur. Bydelens rolle vil her være veiledende, motiverende og støttende, og bidra aktivt til at de ulike initiativene når sine mål, gjennom bl.a. å knytte på riktige kontakter internt i kommunen.

Etter hvert som det blir flere og flere lokale grupper som jobber med sine hjertesaker, vil det oppstå kontakt mellom gruppene og man vil se at initiativene kan forsterke hverandre og man kan oppnå merverdi ved å jobbe sammen. På dette stadiet (3) kan bydelen ha en koblerrolle der målet er å bygge nettverk, og bidra til å sette folk og grupper i kontakt med hverandre. Nettverksmøter og aktivitetsoversikter kan være viktige bidrag.

Stadiene i denne modellen er selvsagt ikke absolutte, og i det virkelige liv kan de gå over i hverandre og eksistere side om side. Modellen er like fullt nyttig for å tydeliggjøre at dette er lange prosesser med faser der bydelen har ulike roller.

En styrking av bydelens rolle som lokalsamfunnsutvikler innebærer at tjenestesteder og ressurspersoner i bydelen som er i kontakt med lokale ildsjeler og foreninger, har tilpassede verktøy og virkemidler, samt en forståelse for hvilket nivå av støtte som er egnet i det enkelte tilfelle.

6.3 Samarbeid og samskaping med lokale aktører

Til forskjell fra utvikling og endringsprosesser som skjer innad i en hierarkisk organisasjon, kan samfunnsutvikling ikke styres alene gjennom offentlige vedtak, planer og instrukser. Det er lokale aktører som «eier» både problemdefinisjonen, løsningsalternativer og de umiddelbare gevinstene av en endring.

Et robust lokalsamfunn med sterke sosiale og organisatoriske strukturer fungerer som et sikkerhetsnett og støtteapparat for individer og familier, som sikrer sosial integrasjon og hindrer utenforskap. Sterke sosiale og organisatoriske strukturer kan forebygge eller utsette behov for individrettede tjenester fra det offentlige. Kommunen «eier» således også en fremtidig gevinst av et styrket lokalsamfunn.

Like fullt er altså bydelen bare én av flere interessenter i lokalsamfunnsutviklingen; løsningene skapes sammen med lokale foreninger, enkeltbeboere, borettslag og sameier, private virksomheter og næringsaktører. Ved oppstart av et samarbeid er det derfor ikke klart for noen av partene hva det endelige resultatet av innsatsen vil være; aktørene definerer både veien og målet sammen. For bydelen innebærer dette å sette i gang prosesser som ikke er bestemt utelukkende politisk og administrativt og hvor man ikke kan garantere for resultatet. Kvalitetskriteriene vil her i enda større grad knyttes til prosessen enn til det ferdige resultatet, og det vil stille krav til at bydelen styrker innbyggerdialogen, deler definisjonsmakt og evner å tilpasse seg lokale interessenter.

Samskaping er i ferd med å bli et utbredt begrep i kommunesektoren, og veien fra begrep til praksis må skje gjennom prøving og feiling, innovasjon, testing og tett dialog med lokalsamfunnet for øvrig. For å sikre varige endringer av Groruddalssatsingen bør prinsippene og idealene i samskaping være en arbeidsform som brukes i mange deler av bydelens ordinære virksomhet, for eksempel ved at møteplasser og aktiviteter for ulike målgrupper organiseres i et tettere samarbeid mellom bydelen, skolene, lokale foreninger og eventuelt næringsliv.

6.4 Koordinerende rolle i områdepolitikken

Den vedtatte områdepolitikken skal sikre at alle kommunale etater, foretak og virksomheter drar i samme retning og ikke motvirker hverandre. Dette forutsetter koordinering av politikkområder og virkemidler ut ifra et områdeperspektiv.

I arbeidet med områdeløft i Bydel Bjerke ser vi store fordeler når disse intensjonene fungerer i praksis, og motsatt hvor uhensiktsmessig det er når det er mangel på koordinering og informasjon på tvers i kommunen.

Gjennom stedsanalysen og det lokale arbeidet har Bydel Bjerke identifisert barrierer også innad i det kommunale og statlige systemet som kan hindre eller forsinke en god områdeutvikling. En operasjonalisering og videreutvikling av områdepolitikken kan være at det settes ned lokale samarbeidsforum der både kommunale og (ved behov) statlige aktører deltar. På denne måten kan de øremerkede midlene til områdeløft bidra til at bruk av andre og større ressurser og virkemidler bedrer levekårene i innsatsområdene. God koordinering av delprogrammene (Nærmiljø, Oppvekst og utdanning og Sysselsetting) i Groruddalssatsingen på bydelsnivå er en del av denne oppgaven.

Gjennom områdeløftarbeidet har bydelen(e) opparbeidet seg svært god lokalkunnskap og dertil bygget opp kompetanse på lokalsamfunnsutvikling. Den stedsspesifikke innsikten i hvordan fysiske, sosiale og organisatoriske strukturer påvirker hverandre i det enkelte nærmiljø, er det ikke gitt etater og planmyndigheter å besitte til en hver tid. Bydelene har derfor gode forutsetninger for å ta en koordinerende rolle. I utviklingen av ny kommunal praksis (delmål 6) kan det være hensiktsmessig at denne rollen tydeliggjøres ytterligere.