Kapittel 2: Linderud, Veitvet og Sletteløkka

Etter 2. verdenskrig var det stor mangel på boliger i Oslo. Etter en lang prosess førte dette til at Oslo og Aker kommuner ble slått sammen i 1948. Reguleringssjef Harald Hals sitt planforslag for et Stor-Oslo fra 1929 ble lagt til grunn for en utbygging av hele Groruddalen.

Dette kapittelet gir et overblikk over historisk bakgrunn og fremtidige utviklingsplaner for områdene, samt demografi og levekår, trygghet og trivsel. Kapittelet er basert på data fra Statistisk sentralbyrå og innbyggerundersøkelsen (Opinion, 2019).

2.1 Hvordan ble Linderud, Veitvet og Sletteløkka til?

Infrastrukturen med T-banen og hovedveiene, som Trondheimsveien og Østre Aker vei, åpnet for tusenvis av boliger som ble bygget på jordbruksarealene til de eksisterende Aker-gårdene. Storgodset Linderud gård og Veitvet gård var to av disse. På Sletteløkka ble husmannsplassene revet for å gjøre plass til boligområdene. Og Holset gård ble revet for å gjøre plass til det som ble Siemensanlegget på Linderud. Det var et viktig prinsipp at boligbebyggelsen skulle ligge adskilt fra forurensende næring. Næring ble plassert i dalbunnen, mens boligbebyggelsen skulle ligge nær marka for befolkningens helse og rekreasjonsmuligheter. Idealet for boligbebyggelsen var frittliggende lamellbebyggelse i parklandskap som på Linderud, eller i altangangbebyggelse i tun som på Veitvet. Fra 60-tallet ble det også bygget høye skiveblokker, som vi finner på Linderud (Guttu 2003). Dette var en effektiv bygningsform som ga mange gode boliger på kort tid.

Det var prioritert å gi familier tak over hodet. På Linderud og Sletteløkka ble det derfor bygget stor overvekt av 3-roms leiligheter, med innslag av mindre leiligheter. Veitvet er det større variasjon og det ble også bygget flere 4-roms leiligheter.

Til grunn for byutviklingen lå det helhetlige områdeplaner der bygninger, infrastruktur og handelstilbud var nøye vurdert. Fordi det ble prioritert å gi folk tak over hodet ble ofte handelstilbudet og tilstrekkelig med skolekapasitet etablert etter at folk hadde flyttet inn. På Veitvet ble senteret og boligene bygget samtidig, men skolen kom noen år etter. Det var knyttet store forventinger til den private utbyggeren Selvaag da han endelig slapp til i utbyggingen av Veivet. Han måtte bevise at dette prosjektet skulle være godt nok for hans mange kritikere som mente boligene de bygget var av for dårlig kvalitet. Mens Veitvet ble realisert med alle servicefunksjoner (kultur, kirke, bydelsal, skole, handel, osv.) var Sletteløkka planlagt som rent boligområde, med en liten dagligvarebutikk, bank og barnepark.

På Linderud var det planlagt et nærmiljøsenter der Bjerke videregående står i dag og kultursenter der Linderud senter står. Den opprinnelige reguleringsplanen fra 1960 ble endret for å gi plass til Norges første bilbaserte senter i 1967. Avstanden mellom T-bane og handelstilbudet ble derfor større enn opprinnelig tenkt. Senteret bestod tidligere av fire bygg som senere har fått overdekning og er blitt bygd om til et klassisk kjøpesenter.

Det ble etablert borettslag i hele Groruddalen, stort sett bygget av OBOS, men også av USBL, Selvaag og andre private utbyggere. På 80- og 90-tallet var det mange borettslag som endret sin status fra borettslag til sameier. Sameieloven åpner blant annet for at det er enklere å leie ut boligen enn i borettslag, noe som vi ser har fått stor innvirkning på utleieandelen av boligene på Linderud og Sletteløkka i dag.

Med den økende trafikkmengden utover 50- og 60- tallet ble Trondheimsveien utvidet til fire felt. Tidlig på 60-tallet ble trafikkseparering viktig prinsipp, både for å skåne fotgjengere for farlige situasjoner, men ikke minst for å få biltrafikken effektivt og sikkert fram. Dette ga resultater som flere felt på veiene, broer og underganger og «kjørekorridorer» som er vanskelige å krysse for gående. Det ble også avsatt areal til garasjeanlegg, men det ble ikke tatt høyde for at alle familier ville skaffe seg bil. Det er derfor stor utfordring med parkering av biler i gatene og grøntområder tas i bruk til flateparkering.

Siden boligene, sentrene og infrastrukturen ble bygget ut på 50-og 60-tallet, har det ikke vært gjort store endringer i området. Kommunen har bygget ut barnehager der det har vært ledig arealer på Linderud og Veitvet. På Sletteløkka ble den etablerte barneparken etter hvert lagt ned fordi lokalene ble ansett som uegnet for dette formålet, blant annet på grunn av støy fra Trondheimsveien, et tilbud som ikke har blitt erstattet.

2.2 Planer og byggeprosesser som kan påvirke utviklingen av området i framtiden

Plan- og byggeprosesser i og utenfor området kan ha betydning for den videre utviklingen av Linderud, Veitvet og Sletteløkka. Både på Rødtvet, Vollebekk og langs Østre Aker vei er det større prosesser på gang som kan få betydning for området. Byutviklingsprosjekter innad i delbydelene, som utvikling av Linderud senter, utvidelse av Bjerke videregående skole og oppgraderinger på Linderud gård kan også påvirke dagliglivet til de som bor i områdene.

Gode utviklingsprosjekter kan bidra til positive synergieffekter for området ved å møte behov for møteplasser, barnehager og anlegg til idrett, fysisk aktivitet, kultur og andre servicetilbud. De kan også tilføre en mer variert boligbebyggelse som kan medføre en mer variert beboersammensetning. Ved å være oppmerksomme på når planer utarbeides vil det være mulig for lokalsamfunnet å påvirke utviklingen så den er i tråd med lokale behov.

Planprogram med VPOR for Rødtvet

I oktober 2019 sendte Plan- og bygningsetaten et forslag til planprogram og veiledende plan for Rødtvet til byrådet for politisk behandlig (Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2020). Den veiledende planen legger opp til at eksisterende næringsbebyggelse i Pottemakerveien og Kakkelovnskroken rives og erstattes med boligblokker, barnehage og andre formål (næring, kultur og idrett).

Se nummer 1 i figur 2.1.

Det foreslås at det bygges rekkehus innerst i Pottemakerveien, barnehage og lavblokker på tomten Sletteløkka 44 og et bygg for idrett og kulturformål i Kakkelovnskroken 1. I forslaget ligger også en ny bru for gående og syklende over Riksvei 4 (Trondheimsveien) samt oppgradering av grøntområder og parkdrag i områdene langs veien. Ved Rødtvet T-banestasjon foreslås et torg med et trappeamfi opp mot Rødtvetveien. Lokalene i første etasje i nærliggende bygg skal ha publikumsrettede funksjoner som servering, forretning eller ulike former for lokal service. Ellers foreslås det å tilrettelegge veiene i området bedre for syklister og fotgjengere, herunder en tryggere skolevei mellom Sletteløkka og Rødtvet skole. Området har en sammensatt eierstruktur og eierne har ulik tidshorisont for utvikling av sine eiendommer, så framdrift i gjennomføring er usikker, men ligger nok minst fire til seks år fram i tid.

Østre Aker vei 90–100

I 2017 fremmet grunneierne et felles planinitiativ av arealene på nordsiden av Østre Aker vei mellom Hans Møller Gasmans vei og Veitvetveien. Det foreligger foreløpig ikke et konkret planforslag, men Plan- og bygningsetaten har gitt en del føringer. Planområdet er utvidet for å kunne innarbeide tiltak som bekkeåpning mot Veitvetparken, undergang under T-banen og oppgradering av turvei D2. Høyspentlinja gjennom området anbefales lagt i kabel.

Se nummer 2 i figur 2.1.

I gjeldene kommuneplan fra 2015, «Oslo mot 2030», er Linderud vist som stasjonsnært område med potensial for høyere arealutnyttelse. Plan- og bygningsetaten (2015) anbefaler boliger, men næringsbebyggelse mot Østre Aker vei som da vil skjerme bakenforliggende arealer mot støy og luftforurensning fra veien. Høyblokka til Siemens sentralt i området anbefales bevart som et landemerke og som en del av områdets historie. Plan- og bygningsetaten anbefaler at området får gode koblinger mot eksisterende grøntdrag og at større trær i området bevares. I kommunedelplan for torg og møteplasser er det angitt behov for torg i østlige del av området.

Det tas sikte på at Østre Aker vei på lang sikt kan bygges om til en mer bymessig utforming med lavere hastighet, kryssing i plan, brede fortau, kollektivfelt og sykkelfelt. Planen er i tidlig fase og ikke sikret finansiering. Eventuell gjennomføring ligger derfor langt fram i tid. Området er stort slik at det vil bli en utbygging over tre til fire etapper.

Linderud leir (Krigsskolen)

Vedtatt reguleringsplan som åpner for utbygging av Linderud leir gir mulighet for ombygging av bygningene i Utfartsveien 1 og 3 til barnehage med inntil 1000 m2 BRA (Forsvarsbygg, 2019). Leiren vil i tillegg få endret adkomst og forsterket gjerde, og parkeringsplassen for publikum øverst i Utfartsveien er planlagt lagt på motsatt side av veien i forhold til dagens plassering. Det vil ikke være mulig for publikum å passere gjennom leirområdet eller bruke idrettsbanen, men boligene i Kolås boligsameie vil fortsatt ha adgang direkte mot Marka langs gjerdet på østsiden av leirområdet. Ut over dette vil utbygging av Krigsskolen gi økt trafikk i Utfartsveien og generelt mer ferdsel i nærområdet.

Se nummer 3 i figur 2.1.

Vollebekk

Vollebekk er i stor endring i disse dager og det skal bygges om lag 800 boliger, samt næring og kommersielle tilbud (Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2016). Nye Vollebekk vil kunne tilføre nye tilbud til områdene rundt, noe som anses som positivt blant beboere, men utbyggingen utløser økende biltrafikk på lokalveiene. I 2017 åpnet Vollebekk skole som etterhvert fylles av elever fra nærområdene. Det er en bekymring blant Linderudbeboere og lokalpolitikere for at den nye skolen vil lage tydeligere sosiodemografiske skiller mellom områdene som sokner til Vollebekk skole og Linderud skole. På bakgrunn av høringsinnspill er det satt i gang en analyse av skolestruktur og inntaksområde for Linderud og Vollebekk skoler.

Se nummer 4 i figur 2.1.

I august 2019 var det oppstartsmøte for Hans Møller Gasmans vei nr. 3 for omregulering fra næring (bilverksted og salg) til boliger. I oktober 2017 ble det vedtatt regulering av Hans Møller Gasmans vei nr. 7 for oppføring av inntil 14.500 m2 BRA til bilsalg og kontor.

Linderud barne- og ungdomsskole og Bjerke videregående skole

I skolebehovsplanen 2019-2028 (Oslo kommune, Utdanningsetaten, 2019) ligger det en anbefaling fra Utdanningsetaten om at Bjerke videregående skole bør utvides med 200-300 elever. Dette vil medføre at bygningsmassen også må utvides innen skoleåret 2024/2025. Foreløpig vurderes et nytt bygg der det i dag er parkeringsplass.

Utdanningsetaten har i en vurdering av Linderud skole kartlagt behov for noe fysisk oppgradering av bygningsmassen og uteområdene. Det foreligger foreløpig ikke konkrete planer om dette.

Linderud senter

Citycon Linderud Eiendom AS (2019) har satt i gang en reguleringsprosess for utvikling av Linderud senter med omkringliggende arealer. De ønsker å bygge ut eksisterende senter med boliger og flere kommersielle tjenester. Parkering vil legges under bakken. Det er også ønske om å anlegge et torg sør for senteret. Dette krever imidlertid en samordning med Oslo kommune som eier og forvalter barnehagen som ligger her og en avklaring av bruksrett knyttet til adkomst for barnehagen og Linderud gård.

Trondheimsveien/Fossumdiagonalen

Det har over årrekke pågått planarbeid for å endre veisystemet i Groruddalen. En av årsakene er å forbedre trafikksikkerheten og å forbedre bomiljøet langs Trondheimsveien, RV 4. I delbydelene Linderud og Veitvet er Sletteløkka/Linderudsletta og Veitvetstubben særlig utsatt for støy og luftforurensing fra riksveien.

Siden midten av 1990-tallet har den såkalte Fossumdiagonalen blitt diskutert. Ønsket er å avlaste Trondheimsveien for trafikk mellom Grorud senter og Sinsenkrysset. En stor del av trafikken vil da kunne ledes til Østre Aker vei, og Trondheimsveien kan da gis en mer bymessig utforming med redusert hastighet og sammenhengende kollektivfelt, inkludert en mulig trikketrasé fra Bjerke, eventuelt helt fra Linderud, og til dagens trikkenett på Sinsen. Siste utredning av Statens veivesen er «Systemanalyse for riksveinettet i Groruddalen» av juni 2018. Videre planlegging eller bygging av ny avlastningsvei mellom RV4 og RV163 vil være avhengig av at det avsettes midler i handlingsprogrammet i Oslopakke 3, noe som per dags dato ikke er tilfelle.

Bredtvet fengsel

Bygningsmassen i eksisterende Oslo fengsel er i svært dårlig teknisk stand. Det er derfor ønske om å flytte fengselet fra Grønland til en annen tomt i Oslo.

Høsten 2019 ble det gjennomført en lokaliseringsutredning som konkluderte med at en utvidelse av Bredtvet fengsel er det beste alternativet. Det er behov for å bygge et høyrisikofengsel med kapasitet på inntil 350 plasser for menn, i tillegg til at dagens kvinnefengsel med 50 plasser skal videreføres. Utvidelsen medfører at en stor del av det som i dag er friområde blir innlemmet i fengselsarealet. Totalt areal på nytt fengsel vil bli 2.500 m2 (Statsbygg, 2019). Bydel Bjerke skriver også i sin uttalelse at fengselet vil bli en fysisk barriere og et truende element i nærmiljøet. Barnas representant mener også et fengsel vil bidra til stigmatisering av et område som allerede har sosioøkonomiske utfordringer.

Planen er nå i oppstartsfasen. Bydel Bjerke, Grorud Bydel og Bymiljøetaten er myndigheter som foreløpig har uttalt seg negativt til planen fordi den forringer naturkvaliteter og et viktig turområde.

2.3 Hvem bor på Linderud, Veitvet og Sletteløkka?

Det bor i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) 32.500 registrerte innbyggere i Bydel Bjerke (per 1.1. 2019). 6.483 av disse bor i delbydel Veitvet, mens 6.219 bor i delbydel Linderud. Sammenlagt utgjør dermed befolkningen i innsatsområdene i overkant av 40 % av innbyggerne i bydelen.

Statistikken fra SSB leveres på ulike geografiske nivåer; by, bydel, delbydel og grunnkrets. Bydel Bjerke er delt inn i 5 delbydeler; Årvoll, Refstad, Ulven, Linderud og Veitvet. Det kan ofte være interessant å sammenlikne likheter og forskjeller mellom ulike delbydeler. Det kan imidlertid også være store forskjeller innad i en delbydel. For eksempel kan demografisk profil eller boligtyper være svært forskjellige fra en gate til en annen.

Nærmiljøene, eller delområdene, som omtales i analysen samsvarer ikke helt til denne statistiske inndelingen og kan bestå av flere grunnkretser.

I dette kapittelet presenteres et utvalg av statistikk som gir et bilde av noen hovedtrekk ved de ulike områdene. Bildet er mer nyansert enn denne statistiske analysen viser. Det er derfor svært viktig for oss å se statistikken i sammenheng med kvalitativ kunnskap som vi har fått gjennom intervjuer, samtaler, nærmiljøturer osv.

2.3.1 Alder og bakgrunn

Befolkningen i Bydel Bjerke består samlet sett av flere barnefamilier og færre aleneboende enn Oslo i sin helhet. Nær 30 % av alle husholdninger er husholdninger med små og store barn i Bydel Bjerke, mens tilsvarende for Oslo er 22 %.

Samlet viser disse to figurene at konsentrasjonen av barn er svært høy i delområdene, mens nedre Linderud og Sletteløkka utpeker seg med henholdsvis 34 % og 29 % barn under 19 år.

Bydel Bjerke er på mange måter et Oslo i miniatyr, med store variasjoner innad i bydelen. Dette gjenspeiles også i hvor befolkningen bor dersom vi ser på landbakgrunn. Grunnkretsene Sletteløkka og Nedre Linderud, med de respektive delbydelene har en vesentlig høyere andel med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa (både i og utenfor EU). Andelen er opp mot 80 % i disse grunnkretsene. I motsatt ende finner man delbydelen Årvoll, med en andel på 17 % med bakgrunn fra de nevnte landene, som også er betydelig lavere enn snittet for Oslo, på litt under 30 %.

Sammensettingen etter landbakgrunn har vært ganske stabil de siste 10 årene, både i Bydel Bjerke og på delbydelsnivå. Andelen fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU, har gått opp fra 2 til 7 %. Andelen med norsk bakgrunn har gått ned med 10 % både i Bydel Bjerke og i grunnkretsen Nedre Linderud. Tilsvarende er det også i grunnkretsen Sletteløkka.

2.3.2 Kort botid

Hvor lenge innbyggere fra andre land har bodd i Norge er nyttig å vite noe om, blant annet i forbindelse med integreringsspørsmål, men også knyttet til spørsmål som identitet og tilhørighet. Figur 2.10 viser at Bydel Bjerke har en noe høyere andel minoritetsbefolkning med kort botid sammenliknet med Oslo.

2.3.3 Lav inntekt

Andelen med lav inntekt er høy i innsatsområdene sammenliknet med andre delbydeler. Å følge med på utviklingen av andel med lav inntekt er viktig for utforme tiltak på nærmiljønivå som treffer denne gruppen. Andelen har økt betydelig på Linderud og Veitvet siden 2008, mens den har sunket i delbydeler som allerede har en lav andel fattige. Dette kan tyde på at byen blir mer segregert ettersom andel fattige stiger i antall på bynivå.

Det er viktig å være oppmerksom på at det benyttes skalaer for å vise lavinntekt i figur 2.11 og 2.12. OECD definerer 50 prosent av medianinntekten som lavinntektsgrense, mens EU definerer 60 prosent av medianen. De kan derfor ikke sammenliknes.

2.3.4 Boligsituasjonen

Andelen som bor i blokkbebyggelse i Bydel Bjerke er 72 %. Det er store interne forskjeller innad i bydelen. I delbydel Ulven er andelen rekkehus, tomannsboliger og småhus på over 80 %, mens leiligheter utgjør rundt 80 % i delbydelene Veitvet og Linderud. De to sistnevnte bydelene er også de bydelene hvor andelen barn er høyest. Dette er interessant, sett i lys av at rekkehus og småhus er ofte foretrukket og vanligste boform barnefamilier både i Oslo som helhet og Norge.

De barnerike delbydelene Linderud og Veitvet har høyeste andel trangboddhet. Rundt 35 % av alle personer i disse delbydelene og 20 % av husholdningene bor trangt. Dette er betydelig høyere enn snittet for både Oslo og Bydel Bjerke, men også i forhold til de andre bydelene i Groruddalen. Delbydelene Veitvet og Linderud viser en stor prosentvis forskjell mellom trangboddhet per husholdning og per person, enn man for eksempel finner i delbydelene Økern og Årvoll. Dette indikerer at det ofte er større husholdninger med barn som er utsatt for trangboddhet i delbydelene Veitvet og Linderud. For delbydel Linderud sin del indikerer dette at det er en større utfordring i grunnkrets Nedre Linderud, da dette området har en overrepresentasjon av barn. Dette blir også mer innlysende når man vet at boligbebyggelsen på Nedre Linderud i hovedsak består av mindre leiligheter med 2 soverom (Guttu, Havnen & Koppen, 2008).

Det fremkommer tydelig både i offentlig statistikk og gjennom tilbakemeldinger fra sameiestyrene på Linderud og Sletteløkka at det har skjedd en kraftig økning i andel utleide boliger i disse områdene. Styrene i sameiene kan dokumentere at andelen ligger på 40-50 % i dag. Styrene mener det er en underrapportering av utleie slik at den reelle andelen er noe høyere enn det tall fra SSB viser. Forklaringen på den høye andelen henger sammen med eierform, ettersom det i boligsameier ikke er begrensninger på utleie slik det er i borettslag.

Det har skjedd en kraftig økning i andel utleide boliger i disse områdene. Styrene i sameiene kan dokumentere at andelen ligger på 40-50 % i dag.

Områder med en høy andel utleie vil kunne være utsatt for ustabilitet i form av større grad av ut- og innflytting, med negative konsekvenser for bomiljøet. Dette vil vi se nærmere på i kapittel 4.

Hvilke boligtyper som finnes i et område, sett i sammenheng med boligpriser, vil ha innvirkning på hvem som bor der. På Sletteløkka og de to grunnkretsene på Linderud vi fokuserer på er det 100 % blokkleiligheter med en stor overvekt av 3-roms. Samtidig er det mange barnefamilier i området som vi vet at bor trangt. Med den eksisterende sammensetningen av boliger i området vil det være vanskelig å finne noe større i samme nabolag og skolekrets.

Større bolig er det som oppgis i innbyggerundersøkelsen som viktigste årsak til ønske om å flytte.

2.3.5 Flytting

Flytting og flyttehyppighet er viktige indikatorer for å kunne si noe om kvalitetene og utviklingen i et område. For sentrumsbydelene, med mange studenter, er det andre årsaker til flytting, enn i «våre» områder.

Stor grad av flytting i områder hvor barneandelen (i skolealder) er høy, er utfordrende og ansett som problematisk. Utskifting av innbyggere og det at barn tas ut av skolen, kan være krevende både for de barna det gjelder og for klasse-/skolemiljøet, i tillegg til nabolaget som en helhet. For å kunne sammenlikne mellom de forskjellige delbydelene i Bydel Bjerke, har vi brukt utflytting som mål for stabilitet/ustabilitet. Dette tar bort flytting til nybygde boliger, som det har vært mye av i deler av Bydel Bjerke, og som gjør dataene bedre for sammenlikning mellom områder.

Figur 2.16 viser at utflyttingen i Bydel Bjerke ligger nærmest gjennomsnittet for Oslo av alle bydeler. Her er det slik at sentrumsbydelene trekker opp snittet for Oslo betydelig. Disse bydelene er kjent for å ha mange innbyggere i etableringsfasen (20 til 35 år) og relativt få barn i skolealder. Hvis vi ser på bydelene i «ytre by» utenfor sentrum er Bydel Bjerke den bydelen i Oslo som har høyest utflytting for 2008. Snittet for utflytting fra ytre by er på 14,6 % mot 18,2 % for Bydel Bjerke. Det betyr at nesten 1/5 av alle innbyggere flytter i løpet av et år (4 % innad i samme delbydel) i Bydel Bjerke.

Innad mellom delbydelene er det også store forskjeller i graden av utflytting. Delbydel Refstad har den høyeste graden av utflytting på 22,8 %. Årsaken er mest sannsynlig utleiegårdene i de tidligere personalboligene til Aker sykehus i Sinsenveien. Vi vet det er mange arbeidsinnvandrere som bor i denne delbydelen. Delbydelene Veitvet og Linderud har henholdsvis 20,7 % og 18,9 % utflytting. Denne høye andelen utflytting i et område kan direkte knyttes til omfanget av utleie. Spesielt for delbydel Linderud kan vi anta store interne variasjoner mellom grunnkretser, og da spesielt grunnkrets Nedre Linderud med en veldig høy grad av utleie. Tilsvarende situasjon kan vi også regne med å finne på Sletteløkka i delbydel Veitvet.

Hvis vi ser litt mer i detalj ser vi at flyttehyppigheten er vesentlig høyere for minoritetsnorske enn de majoritetsnorske. Figur 2.18 viser antall utflyttinger, altså bør denne leses med befolkningsstørrelse og sammensetning i mente.

2.3.6 Ønske om å flytte

Dersom det er ønskelig å få ned flyttehyppigheten er det nødvendig å undersøke hva som er årsaken til at folk flytter. På den ene siden kan et være årsaker som tvinger folk til å flytte, som brutte leiekontrakter eller endret livssituasjon, men personlige preferanser er også viktig å undersøke fordi det gir en indikasjon på trivsel generelt og om områdene tilbyr det folk føler de trenger i den livssituasjonen de er i. Innbyggerundersøkelsen (Opinion, 2019) viser at det er flere som ønsker å flytte fra Sletteløkka, dersom de hadde mulighet, enn fra Linderud og Veitvet.

Av de som ønsker å flytte er årsakene sammensatte. Det er viktig å understreke at dette resultatet bygger på få respondenter, men indikasjonene vi her ser bekreftes i feltundersøkelsen (Bydel Bjerke, 2019) og det kvalitative materialet. Større bolig blir fremhevet på spørsmålet om hvilke forhold som vil være viktig ved eventuell flytting. Dette samsvarer med statistikk som viser omfanget av trangboddhet i området. Å gi barna bedre oppvekstmiljø oppgis også som viktig årsak i alle tre områder.

Det er mindre lokale forskjeller mellom de tre delområdene. På Sletteløkka blir større bolig, kortere reisevei og bedre tilgang på butikker, kafeer og kulturtilbud nevnt som det viktigste man vil se etter på et nytt sted. På Linderud er større bolig og tilgang til parker og friområder samt tilgang til butikker osv. nevnt som de viktigste, mens på Veitvet er oppvekstmiljø og mulighet til å ferdes trygt ute på kveldstid nevnt som det viktigste.

2.4 Generelt om trivsel og sosiale arenaer

Trivsel er en forutsetning for at man ønsker å bli boende i et område. Samlet sett viser undersøkelsene, samtalene og intervjuene gjennom kartleggingsperioden at folk som bor på Linderud, Veitvet og Sletteløkka trives godt i nærmiljøet sitt.

Vi spurte et utvalg av tilfeldig forbipasserende utenfor Linderud senter: Hva er det beste med å bo der du bor? Det de fleste svarte at naboer og venner som bor i nærmiljøet er det beste. Andre svar var nærhet til Lillomarka og turområder, kort vei til Linderud senter og rask transport til sentrum. Noen trakk fram at Linderud gård og parken rundt var noe av det baste med Linderud. Da vi senere sto utenfor Joker på Sletteløkka og spurte om det samme svarte mange også her at nærhet til marka i kombinasjon med kort vei til sentrum er en stor fordel. Rimelige leiepriser ble også nevnt av flere positivt med Sletteløkka (Bydel Bjerke, 2018-2019).

I Ungdata-junior (2019) ble mellomtrinnselever på skolene Linderud, Veitvet og Årvoll spurt om trivsel og trygghet i nærmiljøet. Svarene viser at barnas trivsel i nærmiljøet er noe høyere på Årvoll enn på Linderud og Veitvet, men forskjellene er ikke svært store.

I innbyggerundersøkelsen (2019) ble folk bedt om å vurdere ulike påstander om deres nærmiljø. Svarene kan si noe mer spesifikt om hva som bidrar til å skape trivsel eller eventuelt mistrivsel der de bor.

Av figur 2.21 ser vi at folk, samlet sett, både er fornøyd med bosituasjonen sin og opplever at det er trygt å gå ute på kvelden i området der de bor. Undersøkelsen viser også at mange synes naboskapet er godt der de bor, over 70 % svarer at det er enig eller helt enig i denne påstanden, men dykker man ned på områdenivå ser vi at bare litt over halvparten av respondentene fra Sletteløkka er enige eller svært enig i dette.

Figurene viser hvordan befolkningen over 15 år og skoleelever på 5-7 trinn svarer på spørsmål om trivsel i nærmiljøet.

Skolene

Skolene er en av de viktigste arenaene der beboerne kan knytte sosiale relasjoner og mobilisere til saker som er viktige for nærmiljøet. Identitetsbyggingen og den lokale tilhørigheten til et område bygges også gjennom aktiviteter på skolen, i skoletiden, men også gjennom aktiviteter på kveldstid. Som vi ser i kartet sokner elevene bosatt i innsatsområdene til henholdsvis Linderud, Veitvet og Rødtvet skoler. Vi vet at endel søker seg til andre skoler, hovedsakelig på grunn av geografiske forhold, men også på grunn av skolenes omdømme. En kartlegging viser at barna på Sletteløkka går på 6 forskjellige barneskoler (Bydel Bjerke, 2018 - 2019). En forklaring på dette kan i følge dybdeintervjuer være at de som bor lengst vest i denne skolekretsen føler en sterkere tilknytning til Linderud eller Tonsenhagen og søker seg over til skolene her. Innbyggerundersøkelsen og intervjuer viser at mange ikke kjenner naboene sine på Sletteløkka. Dette kan blant annet være et resultat av at barna går på mange forskjellige skoler.

I Innbyggerundersøkelsen (Opinion, 2019), figur 2. Det er gode skoler i området der jeg bor.

Undersøkelsen (Bydel Bjerke, 2019) viser at de som sokner til Linderud og Rødtvet er noe mindre fornøyd med skolene i nærmiljøet enn de som sokner til Veitvet skole.

I løpet av datainnhentingen har vi kommet tett på Linderud skole. Vi har fulgt prosesser som Linderud fargelab, der elever oppgraderte sin egen skolegård og gjennom elevdrevne arrangementer som Linderud fargefest og seniorlunsj på Linderud gård. Barna er veldig glade i skolen sin og det er mye positivt som skjer. Linderud skole har imidlertid vært i en utfordrende periode de siste årene, der både lærere og elever har sluttet for å starte på andre skoler. Gjennom intervjuer og møter hører vi at foreldre er bekymret for utviklingen på skolen. Bydelspolitikere og ledelse peker blant annet på nye Vollebekk skole som en av årsakene til at Linderud har havnet i en dårlig sirkel, der en ny skole med god kapasitet «konkurrerer» om de samme barna fra 1.-10. trinn. Årsakene er sammensatte, og Utdanningsetaten har gjennomført en kartlegging av tendenser, mulige årsakssammenhenger og potensielle løsningsalternativer.

Barnehage

Barnehagene er også viktige arenaer i nærmiljøene der foreldre og barn møtes og bygger relasjoner. Barnehagedeltakelse kan virke sosialt utjevnende på grunn av påvist positiv effekt på barnas helse, språkutvikling og sosial kompetanse. Gratis kjernetid har hatt en positiv effekt på barnehagedeltakelsen i områder der det har vært innført gratis kjernetid (Oslo kommune, 2016, s. 41).

Selv om tall fra Bydel Bjerke (2017) viser at deltakelsen har økt siden innføringen, viser tall fra SSB at barnehagedeltakelsen er lavere i enkelte grunnkretser enn andre.

Tabellen er hentet fra en rapport om årsaker til sen barnehagestart (Bydel Bjerke, 2019). I studien er det gjort intervjuer med barnehageansatte, helsestasjon og foreldre. Det kommer fram at geografisk beliggenhet og plass i nærområdet er en viktig faktor for å starte i barnehage. Når vi ser på den lave dekningen på Sletteløkka kan altså noe av dette forklares med at det ikke er barnehager i området. På samme måte som med skoler, kan fraværet av barnehager kan være en årsak til at det er lite kontakt mellom naboer på Sletteløkka.

På Linderud er det lav barnehagedeltakelse til tross for god tilgang på barnehager. Rapporten (Bydel Bjerke, 2019) peker på at også kulturelle forhold og ønske om at barna skal lære morsmålet først er en forklaring på lavere barnehagedeltakelse. Økonomi ble ikke nevnt som hovedgrunn av foreldrene som ble intervjuet, men det var få som hadde kunnskap om muligheten til å få redusert pris.

2.5 Oppsummering

Det er en sammenheng mellom sted og levekårsindikatorer, i det vi finner lavere levekår i innsatsområdene Linderud og Sletteløkka enn ellers i bydelen. Til tross for dette trives de fleste beboerne i områdene. En noe lavere andel trives på Sletteløkka enn på Linderud og Veitvet. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom livskvalitet og levekår. Undersøkelsene viser at folk kan ha gode liv med venner, gode rekreasjonsområder og opplevelser i nærmiljøet sitt selv om de er har dårlig økonomi og bor trangt.