5.1.1 Økonomiske rammebetingelser

For å tilby fritidsaktiviteter eller lage arrangementer er de fleste lag og foreninger avhengige av inntekter og tilskudd. Frivillige organisasjoner i Bjerke har mulighet til å søke frivillighetsmidler hvert år. Bydelsutvalget prioriterer støtte til barne- og ungdomsaktiviteter og har de senere årene hatt et tydeligere fokus på å gi tilskudd til aktører i områder med mest behov.

Organisert fritidsaktivitet som idrett og korps er kjent for å være kostbart og kreve en god del foreldredeltakelse. Idretten driftes blant annet av den såkalte «hodestøtten» som tilsier at idrettslagene mottar tilskudd per medlem av av Kulturdepartementet og Oslo idrettskrets, men de er også avhengig av et bredt frivillig apparat for å fungere. For å senke terskelen for deltakelse har Bydel Bjerke og de største idrettslagene inngått en avtale som gjør at barn som har behov for det får dekket en stor del av avgiften. Dessuten har bydelen aktivitetsguider som introduserer barn og unge for de ulike aktivitetene som finnes. Bydelen har et bredt gratis fritidstilbud. Ordninger som fungerer sosialt utjevnende er en forutsetning for å få flere barn og unge i områder med mange lavinntektshusholdninger inn i aktivitet.

5.1.2 Tilgang på lokaler og idrettsflater

Det er i dag betydelig flere tilbud i Veitvet-området enn i Linderud- og Sletteløkka-området. Et viktig premiss for at frivillige foreninger skal kunne drive aktiviteter er tilgang til lokaler med riktig lokalisering.

Forskrift om utlån og utleie av skoler og andre kommunale lokaler til frivillige organisasjoner i Oslo kommune (2005) har som formål å bidra til at frivillige organisasjoner sikres tilgang til kommunale lokaler gratis eller til selvkost. Skolene og bydelens åpne møteplasser er underlagt denne forskriften. På Kulturhuset Veitvet, Årvoll gård og Bjerke nærmiljøsenter har bydelen lokaler som foreningene kan benytte til sine aktiviteter. I 2019 har også Årvoll omsorgssenter kommet til. I tillegg benytter lag og foreninger andre lokaler, som f.eks. klubbhus, skoler, menighetshus mm.

Flerbrukshaller er en forutsetning for å kunne ha et variert idrettstilbud, men det har vært for lav anleggsdekning i områdene. Etter lengre prosesser er en ny flerbrukshall klar for byggestart på Linderud, og Årvoll har nylig fått ny flerbrukshall. Linderud bad leies ut til skoler på dagtid og svømmeklubber på kveldstid. Tilgang til badet har vært et gjentagende ønske fra beboerne i området.

Oslo idrettskrets fordeler halltid til alle klubbene i Oslo i sine haller. Bydelen spiller inn lokale behov i Oslo kommunes Behovsplan for idrett og friluftsliv ved jevnlige rulleringer av planen.

5.1.3 Fysiske og digitale kommunikasjonsflater

For å kunne delta i fritidsaktivieteter må man ha oversikt over tilbudet, og for å utøve aktivt medborgerskap er det nødvendig å kunne kommunisere med for eksempel andre lokale aktører, beslutningstakere, skoleledelse eller bydelsadministasjon gjennom analoge eller digitale kanaler. Innbyggerundersøkelse om kommunikasjon (Bydel Bjerke, 2017) og mange innspill fra beboere (Bydel Bjerke, 2018-2019) viser at innbyggerne synes det er vanskelig å få oversikt over de ulike tilbudene i bydelen.

Alle tilbud til barn og unge er å finne i mobil-appen «Ung i Bjerke», som ble lansert i 2019. Dette har styrket den digitale arenaen for informasjon om fritidstilbud og frivillighet til innbyggerne også i innsatsområdene.

I 2018 åpnet Bydel Bjerke et innbyggerkontor på Linderud senter som har utviklet seg til å bli et informasjonssted og møtested for lokalt engasjement.

Lokalavisen «Akers avis Groruddalen» har bydelssider og oversikt over tilbud som leses av en stor del av beboerne.

Bydelen kommuniserer dessuten med innbyggerne via sosiale medier, særlig facebook og Instagram. Bydelen har en aktiv facebook-side, og flere av tjenestestedene har egne facebook-sider eller nettsteder. Bydelen har i tillegg opprettet en egen facebook-gruppe for områdeløft Linderud, Sletteløkka og Veitvet for å ha tettere kontakt med innbyggerne i områdene.

Facebook-gruppene Livet på Veitvet (1315 medlemmer, 10.02.20), Vi som bor i Sletteløkka (nylig startet 215 medlemmer, 10.02.20.), og gruppen «Linderud» organiserer informasjonsflyt og kontakt mellom beboere uavhengig av formelle kanaler. Linderud har en facebookgruppe som spesielt brukes av de som vokste opp der, men har potensial for å brukes av flere.

5.2.1 Organisasjonsfloraen i Bjerke og innsatsområdene

I Bjerke er det tidligere kartlagt om lag 130 organisasjoner som her er kategorisert etter beliggenhet eller stedstilhørighet.

De klassiske foreningene som idrettslag, korps, barnekor og pensjonistforening er aktive på Linderud. Det er kategorisert 10 foreninger på det sentrale Linderud, men inkluderer man også Bjerke nærmiljøsenter, som ligger innenfor delbydel Linderud, kan man legge til 20 foreninger til. Mange av disse har imidlertid ikke Linderud som nedslagsfelt. Sammenlignet med steder lengre vest i bydelen, er ikke tallene for Linderud spesielt lave når det gjelder antall foreninger. Ser man på størrelsen på idrettslagene lengre vest så har de betydelig høyere i medlemstall.

I diagrammet ovenfor inngår Sletteløkka i Veitvet-kategorien, med sine to foreninger. Det siste året er det etablert en velforening på Sletteløkka hvor alle boligselskapene er med. Beboerforeningen Sletteløkka Arrangementer lager gatefest og har aktivitetstilbud for barnefamilier. Det er kort vei ned til Veitvet senter og aktivitetstilbudene der, men flere beboere påpeker at det er en manglende tilknytning, siden barna på Sletteløkka går på forskjellige skoler (Bydel Bjerke, 2018-2019).

Flere foreninger tiltrekker seg deltakere fra større områder enn sitt kjerneområde. Både Bjerke nærmiljøsenter og Kulturhuset Veitvet huser foreninger med et større nedslagsfelt, og idrettslagene har gjerne deltakere fra hele bydelen på spesifikke tilbud. Dette gjelder for eksempel håndball og Cheerleading på Linderud IL og ishockey på Hasle-Løren; og barn og unge fra ett område spiller ofte fotball i en klubb i en annen del av bydelen.

I forrige Groruddalssatsing ble det kartlagt mange små grupper og foreninger, spesielt innen kultur og dans som er registrert på Veitvet.

Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)s aktørkartlegging (2019) viser samme tendensen til at det er flere aktiviteter på Veitvet enn i de andre delbydelene. Tallene må tolkes med forsiktighet, da undersøkelsen omfatter svar fra totalt 80 aktører fra hele Groruddalen hvorav 20 er fra Bjerke bydel.

5.2.2 De kommunale fritidstilbudene for barn og unge

Bydel Bjerke har et bredt gratis fritidstilbud til barn og unge. Under paraplyen Nysirkus deltar i underkant av 600 barn på ulike kurs. Bydelen drifter også to ungdomsklubber for 4. til 10. trinn med ulike tilbud flere dager i uken. Veitvetklubben og Bjerkeklubben ligger på henholdsvis Kulturhuset Veitvet og på Årvoll skole. I tillegg finnes det og en jenteklubb og en gutteklubb på Linderud skole og et etter-skoletidstilbud på Løren og Årvoll skole for 5.-7. trinn. Tilbudene som er lokalisert på skoler har naturligvis deltakelse av barn fra den aktuelle skolen, mens Veitvetklubben og Bjerkeklubben, som er barne- og ungdomsklubber for større områder, har også deltakelse fra andre nærområder. Vi har ikke tall på klubbmedlemmenes stedstilhørighet. I aktørkartleggingen til NIBR (2019) blir det i intervjuer lagt vekt på at fritidsklubbene i Bjerke oppleves som frisoner og møteplasser. Dette er et viktig tilbud i områder der mange bor trangt. Det kan være fint å ta opp hverdagsproblemer med de som jobber på klubbene fremfor med egen familie. De ansatte driver sosialt arbeid og det er spesielt høy deltakelse av minoritetsnorsk ungdom (NIBR, 2019).

5.3.1 Barn og unges deltakelse i faste aktiviteter

75 % av barn på mellomtrinnet i Bjerke deltar i faste aktiviteter på fritiden (NOVA/OsloMet og Korus Oslo, 2019).

Det er imidlertid store områdeforskjeller.

Tendensen i Bjerke er, som i hele landet, at unges deltakelse i fritidsaktiviteter avtar med alderen, spesielt ved overgangen til videregående. Bjerke-tallene fra Ung i Oslo undersøkelsen fra 2018 viser at fritidsdeltakelse blant Bjerkeelever faller fra 57 % - 44% fra ungdomsskole til videregående skole.

Fritidsdeltakelse etter skole- og områdetilhørighet

Deltakelse i organisert aktivitet varierer sterkt mellom barnegruppene fra de ulike skolene i bydelen.

Fordeler man resultatet på kjønn er forskjellene enda større mellom skolene.

Figuren viser at det er over 30 prosentpoeng forskjell mellom skoler i andel barn som deltar i faste aktiviteter. Det er mange barn og unge som går på skole utenfor bydelen og omvendt. Ungdata gir data per skole, ikke etter bosted.

75 % av jentene på Årvoll skole er i faste aktiviteter i følge Ungdata junior. Imidlertid er andel gutter fra Veitvet skole som deltar i faste aktiviteter høyere enn Årvoll og på samme nivå som guttene fra Refstad, Løren og Tonsenhagen skoler. Så det er spesielt i jentegruppen at det er store variasjoner.

Sosial bakgrunn innvirker sterkt på andelen ungdommer som deltar i fritidsaktiviteter. Figur 5.6 viser at de som er kategorisert med lav sosioøkonomisk status deltar i langt mindre grad i organisert fritid enn de som utfra spørsmålene i Ung i Oslo-undersøkelsen defineres til å ha høy sosioøkonomisk status (NOVA/OsloMet og Korus Oslo, 2019).

Idrettslagene

Antall deltakere i de fire store idrettslagene viser en tendens til høyere deltakelse i vest. Hasle-Løren idrettslag er dobbelt så stort som nummer to på skalaen, men idrettslaget grenser mot flere bydeler og har tilbud som ishockey som tiltrekker deltakere utenfor Bjerke.

Data viser også at det er en sterk tendens til at barn slutter i organisert idrett i 13-årsalderen

Data fra Oslo idrettskrets per 31.12.2018 viser også at det er en sterk tendens til at barn slutter i organisert idrett i 13 års alderen, men dette er ikke spesielt for våre områder. Ett unntak er jentegruppen hos Linderud IL hvor antallet øker. Det er faktisk flere jenter i Linderud IL fra 13-19 år enn hos Hasle-Løren for samme alder. Det er imidlertid over 4 ganger så mange jenter i aldersgruppen 6-12 år hos Hasle-Løren.

I tillegg til øst-vest dimensjonen, tyder tallene på at variasjonen i deltagelse blant jenter og gutter i sterk grad påvirkes av idrettslagenes ulikhet i tilbud/profil.

Deltakelse i dans registreres ikke i Oslo idrettskrets oversikter, så det er underrapportert i hvor stor grad jenter er aktive i drett og fysisk aktivitet. Vi vet at det finnes en bredde av dansetilbud både av private og kommunale tilbydere.

5.3.2 Voksne og seniorers fritidsaktiviteter

I følge Innbyggerundersøkelsen (Opinion, 2019) deltar 40 % av de voksne i aktiviteter på fritiden, mens 22 % er aktive i frivillige lag og foreninger. Deltakelse varierer lite med bakgrunn eller alder. De som er mellom 30-39 år deltar noe mindre enn andre aldersgrupper.

Selv om det er flest tilbud for barn og unge i Bjerke, er det også et mangfoldig fritidstilbud for voksne og eldre.

Linderud IL, Veitvet sportsklubb og de andre idrettslagene har også et betydelig antall voksne medlemmer.

På Linderud og Veitvet er det en aktiv pensjonistforening som møtes månedlig på Kulturhuset Veitvet. De har sosialt samvær, musikk og underholdning og tar opp ulike tema. De er om lag 40 personer som møtes jevnlig. Linderuddansen er et tilbud til godt voksne som møtes en gang i måneden. «Foreningen Aktive kvinner i Bjerke» har tilhørighet på Linderud og tilrettelegger for ukentlig trim inne og ute for kvinner. IKRA er en organisasjon primært for eldre damer med indisk og pakistansk bakgrunn som møtes tre ganger i uken for yoga og sosialt samvær på Kulturhuset Veitvet. Både på Bjerke nærmiljøsenter og Årvoll gård er det et bredt tilbud for voksne og seniorer innen teater, dans, sang, litteratur og annen kultur. I 2019 åpnet Årvoll omsorgssenter som utvider kultur- og helsetilbudet til de eldre.

Bydelen har en satsing på tilbud til de som er 60+ hvor den enkelte betaler et medlemskap og får delta i ulike aktiviteter på bydelens åpne møteplasser. Det kan være trening, turer, kulturtilbud som korsang og behandlinger innen hårpleie og fotpleie.

Voksne har en mye større bevegelsesradius enn barn/unge og deltar i kultur, frivillighet, religiøse tilbud og friluftsliv i andre deler av Oslo.

5.3.3 Hva bestemmer deltakelse i fritidsaktivitet?

Gjennom undersøkelsene peker det seg ut noen forhold som påvirker hvorvidt barn og unge i innsatsområdene deltar i fritidsaktivitet; avstand, informasjon, økonomi og interesse.

Tilbud i nærheten

Undersøkelsene viser at folk vanligvis bor i nærheten av stedet der frivillige aktiviteter utfolder seg. I rapporten Kultur og frivillighet i Groruddalen – En aktørkartlegging oppga 83 prosent av de frivillige kulturaktørene at brukerne bodde i samme område som der aktiviteten fant sted (NIBR, 2019).

I bydelens egne oversikter over deltakelse i bydelens fritidstilbud basert på skoletilhørighet, ser man også eksempler på at barn og unge i en betydelig grad bruker de tilbudene som ligger nært i lokalmiljøet. For det store kulturtilbudet Nysirkus på Veitvet, er det fire ganger så mange barn fra Veitvet skole som fra Linderud og andre skoler. Nysirkus har på noen kurs flere deltakere fra Årvoll skole enn fra andre nærliggende skoler.

Beboere på Sletteløkka oppgir at avstand er viktig for deres aktivitet på ettermiddag og i helger, og avhengig av hvor de bor opplever flere at det er langt til aktiviteter på Veitvet og Linderud. Noen sier det er enklere å ta buss til sentrum, enn å gå til fotballbanen på Veitvet eller Linderud. Dette handler også om topografien i området; det er bratt, og riksvei 4 utgjør en barriere mellom Sletteløkka og nedre del av Veitvet. Imidlertid ser vi at hvis viktige eller spesielt interessante tilbud mangler lokalt, så drar man til tilbudet selv om det er reisevei. Hovedtrenden er likevel at folk bruker de nære tilbudene.

Ulike juniortilbud etter skoletid finner sted på skolene da nærheten øker sannsynligheten for deltakelse, og ettersom skolen oppleves som et trygt sted for mange foreldre. Barn fra Linderud skole bruker juniortilbud på egen skole i tillegg til Veitvetklubben, mens barn på Veitvet skole benytter Veitvetklubben på Veitvet senter. Barn fra Sletteløkka,som går på Rødtvet skole,bruker den foreldredrevne klubben på skolen, Stedda.

Også de eldre er i stor grad stedsbundne, og mange etterspør eldresenter med aktiviteter på både Veitvet og Linderud. Flere av de spurte i disse områdene mener det er for langt å reise til Årvoll omsorgssenter. De yngre eldre er mer mobile og de «shopper» aktiviteter ut fra tid og interesse. Foreninger og grupper for eldre med innvandrerbakgrunn, har deltakelse fra Oslo og omland.

5.4.1 Interesse for nærmiljøsaker

Det kan være nyttig å skille mellom folks interesse for lokale saker på den ene siden, og hvilke kanaler de har for påvirkning på den andre. I innbyggerundersøkelsen (Opinion, 2019) presenterte vi en rekke ulike nærmiljø-relaterte tema, og man ble spurt om dette var tema de hadde vært opptatt av det siste året.

Tallene sier ikke noe om hvorvidt man aktivt hadde engasjert seg, eventuelt på hvilke måter, men tallene indikerer likevel høy interesse for saker av betydning for nærmiljøet. Dersom man deler inn svarene etter delområdene er det høyere interesse for utbygging av bolig, veier og bane i Vollebekkområdet, noe som er naturlig ettersom hele området er under transformasjon. Interessen for tiltak mot kriminalitet er større på Veitvet og Sletteløkka enn de øvrige områdene. Barnefamilier har jevnt over større interesse for nærmiljøsaker enn de uten barn, og interessen for flere tilbud til barn og unge er særlig høy. Men også utbedring av parker og friområder kommer høyt opp på listen.

Sammenligner man hva majoritetsnorske og minoritetsnorske er engasjert i, ser vi at majoritetsnorske beboere er mest opptatt av bedre nærmiljø samt utbedring av parker og friområder, mens minoritetsnorske er mer opptatt av idretts- og fritidstilbud, tilbud til barn og unge, tilbud til eldre og tilgang til kafeer og spisesteder.

5.4.2 Aktivt engasjement i nærmiljøet

Å jobbe frivillig for et fellesskap innebærer en annen rolle enn å være deltaker i en aktivitet som driftes av frivilligheten. Frivillig arbeid innebærer at man gjør en ubetalt innsats for organisasjon eller virksomhet, til det felles beste. Vi spurte folk i våre områder om de hadde utført en frivillig arbeidsinnsats i løpet av de siste 12 månedene.

Av de som sier de har utført en frivillig innsats i løpet av de siste året, fordeler engasjementet seg slik mellom ulike aktiviteter og foreninger.

Når vi ser på bakgrunnsforhold som kjønn, alder, botid og etnisitet for de frivillige, viser det noen mindre variasjoner. Andelen som engasjerer seg i frivillig arbeid er høyest i aldersgruppen 40-49 år og daler jo eldre eller yngre man er. Majoritetsnorske deltar i noe større grad enn minoritetsnorske respondenter. Flere som har bodd lenge i Norge deltar også i større grad enn de som har kortere botid. Samtidig er bydelens erfaring at mange innvandrere kan operere med en annen definisjon av hva som er frivillig arbeid; det å bidra på fellesskapsarenaer de selv er en del av, oppgis ikke nødvendigvis som frivillig arbeid (Opinion, 2019).

På spørsmål om hvilke oppgaver de aktive hadde utført svarte 44 % av ja-andelen at de hadde bidratt ved enkeltarrangementer, for eksempel med kakesalg og liknende. Rundt en tredjedel hadde deltatt i arbeidsgrupper eller utvalg, en fjerdedel hadde deltatt i den daglige driften, mens 17 % hadde hatt tillitsverv.

Rapporten Kultur og frivillighet i Groruddalen – en aktørkartlegging (NIBR, 2019) viser at at 77 % av respondentene har vært involvert i kultur- og frivillighetsarbeid i fem år eller mer. Dette indikerer at de som er frivillige gjerne er det over tid. Flere idrettslag i Groruddalen, inkludert Linderud IL, sliter med å involvere foreldre i innvandrerbefolkningen i det frivillige arbeidet. Idrettslaget satser derfor på å styrke ungdommene som ressurser for å lede aktiviteter.

Intervjuer og beboermøter (Bydel Bjerke, 2018-2019) bekrefter flere av funnene i Aktørkartleggingen. Flere som har kommet med innspill, mener at det er vanskelig å holde kontinuitet i aktiviteter og lag fordi mange foreldretrenere slutter etter kort tid. Flere sier at på grunn av manglende frivillighet blir tilbudet også dårligere, noe som igjen fører til at barn heller begynner på aktiviteter andre steder. Også aktive foreldre viser til at de engasjerer seg i Årvoll eller Hasle-Løren idrettslag fordi de ikke fant aktivitetene barna ønsket seg i nærområdet. Om dette viser at klubbene utfyller hverandre eller at de lokale klubbene sliter på grunn av lavt foreldreengasjement er noe uvisst, men antall deltakere som vist i Figur 5.7 indikerer at aktivitetstilbud og lokalt engasjement avhenger av hverandre. Idrettslag, korps og aktivitetstilbud har også betydning for hvordan innbyggerne ser på sitt eget nærmiljø. Beboerne er stolte av aktivitetstilbud, idrettslagene og korpset, men lite engasjement og få tilbud påvirker negativt følelsen av å være stolt av hjemstedet.

Andre foreldredrevne aktiviteter, som natteravn og FAU sliter også med rekrutteringen, og de samme foreldrene er med i mange verv flere år på rad. Dette kan bidra til at mange kvier seg for å ta på seg verv, og man får en negativ spiral.

5.4.3 Påvirkningskanaler

Flere eksempler viser hvordan beboere har klart å få til endringer i sine lokalmiljøer gjennom både formelle og uformelle påvirkningskanaler. I 2019 førte press fra beboere til at en trafikkfarlig og utrivelig gatestump nedenfor Linderud senter ble fri for parkering og innkjøring, og det ble satt opp blomsterkasser og benker. Samarbeid mellom beboere og bydelen bidro til at kommunen og private grunneierne gikk sammen for å finne en løsning, og beboerne feiret gjennomslaget med en gatefest. På Veitvet fikk beboere for noen år siden gjennomslag for realisering av Miljøgate Veitvetveien ved å etablere en aksjonsgruppe.

Aksjoner av dette slaget faller utenfor etablerte innflytelseskanaler for kommunikasjon mellom bydelen og befolkningen, og avhenger av et sterkt beboerengasjement og at bydelen gjennom områdeløft er i tett dialog med innbyggerne.

Av formelle påvirkningskanaler har bydelen etablert ulike råd for å sikre dialog med viktige interessegrupper. Både Eldreråd, Ungdomsråd og Råd for funksjonshemmede har som formål å kommunisere krav, interesser og synspunkter fra befolkningen til bydelsutvalget.

I tillegg har bydelen et Samarbeidsutvalg for idrett (ISU) som samordner den lokale idrettens ønsker og et aktivt Friluftslivets samarbeidsutvalg (FSU), som lager fellesarrangementer og har møter med bydelen under høring av saker som berører friluftsliv.

5.4.4 Områdebaserte påvirkningskanaler

Foreldreengasjementet er naturlig nok mer områdespesifikt der det har utspring i skolen. FAU ved Veitvet skole har etablert nærmiljøhage ved skolen og har startet prosessen med å få en økonomisk støtte til en parkourpark på skolen for mellomtrinnet. FAU på Linderud skole har vært involvert i etablering av forsamlingslokalet «Storstua» i aulaen, og de har også mobilisert for å få parkering forbudt i Statsråd Mathisens vei. FAU-lederne har vært drivkrefter i å få på plass trygg gangvei nedenfor senteret, gatefest og lysfest på Linderud. FAU på Linderud har hatt utfordringer med å få alle representantene med i arbeidet, og det blir mye på få hender.

Lokalkontoret på Linderud har gitt en ny arena for deltakelse hvor beboergrupper har møter, det arrangeres jobbsøkerkurs ukentlig og bydelsmødrene skal ha fast møtested der ukentlig. Bydelsmødrene ble etablert i Bydel Bjerke i 2019 som en ideell organisasjon av mødre som gjennomgår en grunnutdanning for å bedre forhold for kvinner og deres familier. Kvinnene er minoritetsnorske og flerspråklige, og organisasjonen har blitt en ny arena for kvinner og deltakelse i lokalsamfunnet.

I 2019 ble Sletteløkka Vel etablert med mål om å «bidra til en balansert utvikling ved å arbeide for gode oppvekstvilkår og bomiljø og bidra til at det tas natur- og miljøhensyn i utviklingen av Sletteløkka». Linderud og omegn Vel er en over 100 år gammel velforening som engasjerer seg i nærmiljøsaker. De har hovednedslagsfelt i området Brobekk, Lunden og Økernbråten, og er ikke aktive i utviklingen av det sentrale Linderud. Veitvet har en aktiv nabolagsgruppe på Facebook som til dels er et uttrykk for «pulsen» i det lokale engasjementet på Veitvet. For eksempel bruker de siden til å mobilisere mot utbyggingen av Bredtvet fengsel i deres nærområde.

Bjerke Storvel er en paraplyorganisasjon for borettslag, sameier og velforeninger i bydelen, og deltar aktivt i den politiske debatten i bydelen.

Foruten ungdomsrådet som rekrutterer fra skolene i de ulike delene av bydelen, er det ingen føringer for områderepresentasjon i råd og utvalg. Manglende føringer kan gi en overrepresentasjon fra de mer ressurssterke områdene i de formelle påvirkningskanalene, med den risiko at det ikke er noen til å målbære interessene til beboere i de utsatte områdene. De politiske partiene søker å ivareta representasjon bl.a. mht kjønn, geografi, bakgrunn og alder i sine nominasjonsprosesser.

De etablerte rådene tar utgangspunkt i at spesifikke grupper (eldre, unge, funksjonshemmede) har særlige behov som begrunner egne, rådgivende kanaler. Samtidig er andre grupper – som småbarnsforeldre, innvandrere og frivillige lag/foreninger – uten tilsvarende formelle påvirkningskanaler. Foreldreutvalgene (FAU) ved skolene tilknyttet innsatsområdene deltar i varierende grad i lokale prosesser. FAU på Rødtvet skole (hvor barna fra Sletteløkka går) har engasjert seg sterkt i trygg skolevei, gjennom kampanjen «Hjertesone».

Gjennom områdeløft etablerer bydelen et tettere samarbeid med velforeninger, foreldreutvalg og uformelle beboergrupper i innsatsområdene. Som en lokal forankring av nærmiljøprogrammet er det etablert en programgruppe på Sletteløkka, og regelmessige nærmiljømøter samt tematiske arbeidsgrupper på Linderud. Slike arenaer kan videreutvikles til mer permanente nærmiljøråd for spesifikke områder.

Fremmer

• Det er et mangfold av organisasjoner i bydelen, særlig på Veitvet, som tilbyr aktiviteter innenfor kultur, idrett og friluftsliv.

• Bydelene har gratis fritidstilbud for barn og unge, og bidrar gjennom støtteordninger til at idretten kan tilby gratis medlemskap til barn fra lavinntektsfamilier.

• Knutepunkter for informasjon på Stikk innom Kulturhuset Veitvet, Bjerke nærmiljøsenter, Årvoll gård og Lokalkontoret Linderud senter. Digital informasjon om fritid og frivillighet via appen «Ung i Bjerke» og bydelens ulike facebook-sider.

• Det er kort avstand til ulike aktivitetsarenaer

• Lag og foreninger har tilgang på lokaler, frivillighetsmidler og råd og veiledning fra bydelen.

Hemmer

• Det er relativt få tilbud og foreninger på Sletteløkka og Linderud, sammenliknet med Veitvet og andre deler av bydelen

• Mange etterspør bedre informasjon om fritidstilbud, aktiviteter og foreningsliv på flere flater, gjerne fysiske informasjonspunkter i nærmiljøet

• Økonomi er en barriere for deltakelse i idrettsaktiviteter, særlig når barna når ungdomsskolealder. Mange foreldre kjenner ikke moderasjonsordningen

• Foreldredrevne aktiviteter som idrettslag, foreldreutvalg og natteravn sliter med rekruttering av frivillige foreldre. Dette bidrar til svakere organisasjoner i disse områdene.

• De etablerte råd og utvalg har ikke føringer for områderepresentasjon, og det er risiko for at de utsatte områdene blir underrepresentert i det formelle høringssystemet

Støtteapparat for lokale frivillige organisasjoner

Lokaler, økonomisk støtte, organisasjonsutvikling og nettverksbygging mellom foreninger er viktige ressurser for å opprettholde en robust organisasjonsflora. Det er potensial for en mer helhetlig koordinering av dette. Bydelen tilbyr i dag lokaler ved Kulturhuset Veitvet, Årvoll gård, Årvoll omsorgssenter og Bjerke nærmiljøsenter. Frivillighetsmidler, andre tilskuddsordninger og egne samarbeidsavtaler med idrettslagene er også viktige ressurser for å støtte organisasjonslivet. Gjennom nærmiljøprogrammet har bydelen i tillegg en mer proaktiv rolle overfor foreninger og mer eller mindre organiserte grupper på Sletteløkka og Linderud for å bidra til levedyktige og eventuelt nye organisasjoner.

Idrettens samfunnsrolle

De to idrettslagene i innsatsområdene, Linderud IL og Veitvet sportsklubb, er svært viktige aktivitets- og integreringsarenaer. Idrettslagene får i dag ekstra støtte fra bydelen for å sikre deltakelse fra barn og unge fra lavinntektsfamilier. Begge idrettslagene har lavterskelaktiviteter og disponerer gode lokaler til aktivitet og møteplass i nærmiljøet. Det er potensial for å videreutvikle samarbeidet mellom idretten, bydelen, skolene og idrettskretsen slik at idrettslagene i enda større grad har forutsetninger for å fylle sin lokalsamfunnsrolle.

Foreldrenettverk

Foreldredeltakelse fremmes av mange som en nødvendig forutsetning for et aktivt og trygt nærmiljø. Foreldrenettverkene ved skolene har ulikt aktivitets- og funksjonsnivå. Bydelen vil søke et tettere samarbeid med foreldreutvalgene ved skolene og barnehagene i innsatsområdene i nærmiljøarbeidet, med mål om å bidra til å styrke deres kapasitet til å jobbe for gode oppvekstmiljøer.

Tilbud og tilgang til fritidstilbud for alle

Til sammen dekker fritidsorganisasjonenes og bydelens egne tilbud et bredt spekter av etterspørselen etter fritidstilbud for ulike målgrupper. Det er likevel grunn til å jobbe mer systematisk med å sikre tilgang til fritidstilbud for alle. Dette handler både om «viften» av tilbud og om den enkeltes mulighet til å delta på det som finnes. Basert på undersøkelsene kan det være behov for å styrke breddetilbudet til ungdom over 13 år og se særlig på jenters deltakelse i organisert aktivitet. Her er det viktig å se bydelens og organisasjonenes tilbud i sammenheng slik at de utfyller hverandre. Det er grunn til å være oppmerksom på dilemmaet som bydelen kan komme i ved å tilby et bredt utvalg av gratis lavterskelaktiviteter, og i praksis kommer i en posisjon der de «utkonkurrerer» frivillige foreningers fritidstilbud og således undergraver et bærekraftig foreningsliv. Her kan tiltak som fritidskortet og helhetlig samarbeid med de store fritidsorganisasjonene som idrett og korps være viktig for å bygge opp et variert og tilgjengelig tilbud til alle, uavhengig av alder, kjønn, interesse og økonomi.

Egenorganisert aktivitet og lokalt friluftsliv

Undersøkelsene viser at mange beboere i alle aldersgrupper foretrekker å drive med aktivitet utenfor organiserte former og foreninger. Dette vil bydelen støtte opp under ved å samarbeide med borettslag og sameier, skolene, idrettslagene, Linderud gård og øvrige grunneiere/virksomheter om å tilrettelegge for egenorganisert aktivitet innendørs og utendørs. Bydelen vil samarbeide med ressursmiljøer innen egenorganisert aktivitet for å sikre at nærmiljøutviklingen også tar høyde for dette.

Nærmiljøråd

Innretningen og gjennomføringen av nærmiljøprogrammet avhenger av det lokale engasjementet i innsatsområdene. Det er opprettet lokale ressursgrupper og tematiske arbeidsgrupper på Sletteløkka og Linderud som skal virke i programperioden. Disse strukturene kan også fungere som en uttesting av mer permanente nærmiljøråd knyttet til spesifikke områder som kan styrke samarbeidet mellom bydel/kommune og beboerne i lokalsamfunnsutviklingen.