3.1.1 Eieforhold og rekreasjon

Hvem som eier uteområdene definerer hvordan et område kan brukes og utvikles. Vi kan snakke om to former for eierskap; juridisk eierskap og en opplevelse av eierskap som er knyttet til tilhørighet og integrasjon. Det juridiske eierskapet definerer hvem som har makt til å bestemme bruk av et område, men det følger også ansvar med juridisk eierskap. Opplevelsen av eierskap styres derimot av sosiale strukturer og maktforhold mellom innbyggere.

Linderud og Veitvet er grønne områder med store gressplener mellom blokkbebyggelsen. Mye av arealene er i privat eie og det er borettslagene eller sameiene som bestemmer hvordan områdene skal opparbeides og hvem som får ferdes der. Uteområdene er stort sett av åpen karakter som bidrar til at de som bor i eller besøker området kan bevege seg fritt, men enkelte steder gjør gjerder og skilt det tydelig at uteområdene kun skal benyttes av de som bor i sameiet eller i borettslaget. Noen steder står det også anvisninger om hva som er lov å gjøre eller ikke gjøre. Opparbeiding, skilt og andre anvisninger har betydning for den generelle tilgangen på grøntområder for lokalbefolkningen, og for opplevelsen av lokalt eierskap og deltakelse i lokalsamfunnet.

I delområdet Linderud er det tre sameier og ett borettslag. På Veitvet er det flest borettslag. Det er i større grad opparbeidet lekeplasser og sosiale møteplasser i borettslagene enn i sameiene i disse delområdene. Årsaken til dette kan være et resultat av beboersammensetningen og hva som anses som beboernes behov slik det vurderes av styrene eller ved avstemming på generalforsamlingene. Det kan også være et resultat av boligorganisering. I borettslag har styrene større rom for selv å avgjøre om f.eks. lekeplasser skal oppgraderes dersom det ikke krever større lån. I sameier kreves det avstemming i sameiermøtet for å gjennomføre alle tiltak som ikke dekkes under normal drift. I sameier der det er mye utleie kan man anta at mange av de som leier ut ikke kjenner leietakeres behov og er mindre villige til at det brukes penger på tiltak og oppgraderinger utover normalt vedlikehold (Hauge, Amundsen & Mellegård, 2011)

På Sletteløkka er det to sameier og ett borettslag. Sletteløkka sameie har lite areal som kan anvendes til lekeplasser og andre møteplasser. Dette skyldes den fysiske strukturen der bebyggelsen er lagt langs en lang vei uten et naturlig sentralt område som utgjør sentrum med sammenhengende fellesarealer. Et unntak er den lille butikken, men arealet rundt er ikke opparbeidet til sosiale formål. Det andre sameiet, Kolås og Askelia borettslag har en struktur som gjør det enklere å knytte det sosiale livet rundt et felles uteområde.

Hele boligområdet Sletteløkka er eid av sameier og borettslag, og alle grøntområder er derfor også private, men kan noen steder også oppleves som offentlige. Dette gjelder for eksempel lekeplassen som grenser til Utfartsveien i vest, som folk som passerer på vei til og fra Marka gjerne tar i bruk.

De offentlige arealene på Linderud, Veitvet og Sletteløkka er knyttet til ferdselsårene og til skolene. I tillegg er Veitvetparken et offentlig grøntareal med lekeapparater og møbler. Parken ligger rett ved siden av nye Veitvet skole som har flere utendørs idrettsbaner, og sammen utgjør disse et tydelig offentlig grønt rom for utendørsaktivitet i delområdet. På Linderud er Linderudbanen og skolen opparbeidet for offentlig bruk, men som vi skal se er ikke uteområdene opparbeidet som et møtested for større deler av beboerne i området.

Det er flere offentlige grøntarealer i tilgrensning og nærhet til de tre områdene som nærmest danner en grønn ring rundt dem, og Sletteløkka har marka som nær nabo, med turforbindelser inn i Lillomarka og videre til hele Nordmarka. Slike områder legger til rette for lokalt friluftsliv og folkehelse, og har dessuten en viktig lokalklimatisk funksjon som vinddempende og luftrensende. Vegetasjonen og bekkene er også avgjørendee for biologisk mangfold, som er en viktig opplevelseskvalitet i området.

Linderud gård eies av Linderud stiftelse men forvaltes av Museene i Akershus (MiA) som jobber for å åpne opp gårdsanlegget for publikum. Dette gir gården og parkanlegget en halvoffentlige karakter. Hagen har blant annet damanlegg, eplehage, bed og en allé av lindetrær og har planer om å tilføre hagen aktivitetsfunksjoner i den nordlige delen (Byantropologene, 2018).

3.1.2 Forbindelser, barrierer og lokal tilhørighet

Linderud, Veitvet og Sletteløkka ble bygget ut på 60-tallet og framstår fortsatt som et resultat av bolig og byutviklingsidealene fra den gang. Områdene har en karakter, mest kjent som drabantbystruktur, med spredt boligbebyggelse og separering av funksjoner som bolig, handel, skole og trafikk. Strukturene danner forbindelser og barrierer som bestemmer hvordan man kan bevege seg og påvirker også opplevelsen av å ferdes i området, på godt og vondt. De bidrar også til å definere avgrensingen av de ulike nærmiljøene.

Overordnet er området preget av å være tilrettelagt for bil, som innebærer lange avstander og i mange tilfeller mangelfull tilrettelegging for fotgjengere og andre myke trafikanter. Mens Trondheimsveien og T-banelinjen er viktige forbindelser inn og ut av områdene, utgjør de lokalt også barrierer for fotgjengere og syklister på grunn av få krysningsmuligheter. Trondheimsveien kan kun krysses ved Linderud senter og mellom Veitvet og Sletteløkka. Videre nordover er det 1 km til neste mulighet for å krysse veien, som er ved Rødtvet T-banestasjon.

Sletteløkka delområde består av en lang vei, Sletteløkka, og en kortere vei, Linderudsletta. Sletteløkka som er en kilometer lang, som Karl Johansgate, er avdelt Trondheimsveien og den inngjerdete krigskolen er barrierer som avgrenser delområdet. Beboere sier at området mot øst i Askelia borettslag og Kolås sameie henvender seg mot Rødtvet på grunn av hverdagsfunksjoner som butikker, T-bane og skole. Vestre del forholder seg av geografiske årsaker til Linderud, men fordi barna sokner til Rødtvet og Apalløkka skole er denne tilhørigheten ikke entydig. Folk på Sletteløkka omtaler sitt nærmiljø i midlertid som Sletteløkka og sier barrierene på et vis knytter dette området sammen til et selvtendig nærmiljø eller nabolag (Bydel Bjerke, 2018 - 2019).

Veiforbindelsene og lokalisering av funksjoner gjør at de som bor på Linderud har en naturlig tilhørighet til nærmiljøet. Linderud senter tilbyr mange viktige servicefunksjoner og hele delområdet sokner til Linderud skole. T-banen og gode bussforbindelser gjør også at man ikke er nødt til å bevege seg langt for å nødvendig transport til andre deler av byen.

På Linderud finner man i midlertid flere mindre fysiske barrierer for fotgjengere, som nivåforskjellene rundt senteret og inngjerdinger rundt private og halvprivate områder som gården og noe av boligbebyggelsen. I tillegg er det sentrale områder som kan oppleves som udefinerte og lite lesbare, som for eksempel gangforbindelsen mellom Linderud skole og Linderud senter. Fra dette området er også inngang til Linderud gård, men Madamløkken barnehage og parkeringsplassen sør for senteret gjør denne inngangen lite tilgjengelig.

Det går et tydelig skille mellom hva som defineres som Linderud og hva som er Veitvet. Grensen går ved veisperringen som skiller Erich Mogensønsvei fra Veitvetstubben og sameiene som ligger på hver side.Beboere sier de oppfatter dette som et forvirrende sted som bidrar til å tydeliggjøre et fysisk skille mellom Veitvet og Linderud (Byantropologene, 2018).

På Veitvet bindes de viktigste funksjonene sammen av Veitvetveien. Veivet senter, dagligvarebutikken, T-banen og Veitvet skole ligger langs samme akse og innbyggerne i hele delområde har kort vei til alle funksjoner, selv om skolen ligger et stykke unna senteret. I mange år jobbet Veitvetbeboerne for å få nedgradert Veitvetveien til miljøgate, noe de til slutt lyktes med. Dette har sørget for bedre sammenheng mellom øst og vestsiden av delområdet, men fortsatt opplever mange denne som en barriere. Veitvetparken ligger imidlertid litt i utkanten av bebyggelsen, midt mellom Linderud og Veitvet. Ifølge beboere både på Veitvet og Linderud ligger denne på Veitvet, noe som nok skyldes navnet snarere enn lokalisering.

3.1.3 Topografi og mobilitet

Topografien gir hele området kvaliteter som gode solforhold, bekkefar og utsikt fra bebyggelsen, men innebærer også at flere av de viktigste og mest sentrale gangveiene har stigningsforhold som kan være tunge for fotgjengere og syklende, og særlig utfordrende for rullestolbrukere, eldre, folk med barnevogn og andre brukergrupper. Disse stigningsforholdene kan være barrierer for bevegelse i område (Bydel Bjerke, 2018-2019).

Opplevelsen av barrierer er individuell og påvirkes av ulike forutsetninger. Barn, voksne og eldre kan for eksempel ha ulikt forhold til avstand og hindringer.

Topografien oppleves som en utfordring i alle tre delområder. Både på Linderud og Veitvet sier beboere at de kjenner noen som ikke tør å bevege seg utendørs på vinterstid når de bratte bakkene blir glatte. På Sletteløkka sier beboerne at eldre ikke kommer seg ned den bratte bakken til butikken og nødvendige tjenester på Veivet. På Linderud er det særlig gangveiene mellom T-banen og Senteret som er problematisk. På Veitvet er det kommet flere innspill på fortauskanter og hellinger som er problematiske med rullator (Bydel Bjerke, 2018-2019, Byantropologene, 2018).

Sitat: «Veien ned fra senteret mot skolen og videre mot T-banen er forferdelig, særlig for alle med rullestol eller rullator, og det er mange av oss her i området. Selv om bilene ned fra Linderud senter er borte, er asfalten så ødelagt at det er like før hele rullestolen velter på vei ned. Jeg har faktisk sett en dame velte med en slik el-rullestol der borte.»

Kvinne i 60-årene fra Linderud (Bydel Bjerke, 2018-2019)

Forslag til tiltak fra beboerne er flere benker på strategiske steder, aldersvennlig transport (rosa busser), som Ruter tilbyr i andre bydeler og bedre vedlikehold, brøyting og strøing. Varmekabler på de mest trafikkerte strekkene er også spilt inn. (Bydel Bjerke, 2028-2019)

Mange barn og unge trosser imidlertid topografiske barrierer og veistrukturer som ikke er tilpasset fotgjengere, de tar snarveien. Det er over tid etablert mange tråkk og stier som utgjør viktige lokale forbindelser. Noen av disse er marker i figur 3.3. I fremtidig arbeid kan det være aktuelt å se på muligheter for opparbeiding av i disse for å styrke fremkommeligheten.

3.1.4 Trafikksikkerhet og parkering

Deler av Linderud er skånet for biltrafikk på grunn av gangveisystemet som sikrer trygge forbindelser mellom Linderud senter, boligområder og skolen. Det er likevel endel som kommenterer at det er dårlig trafikksikkerhet for barn og eldre på grunn av gjennomfartsveien - Erich Mogensønsvei som slynger seg gjennom Linderud. En mor sier hun er nødt til å følge barna trygt over Statsråds Mathiesens vei der mange biler kommer i stor fart fra Trondheimsveien (Bydel Bjerke, 2018-2019). På en trygghetsvandring på Linderud i november 2019 ble overgangene og lysforholdene her også spesifikt nevnt som problematiske. Foreldre på Linderud skole uttrykte at de er bekymret for hastighet og mener det er få overganger ved skolen. Det er tidligere gjennomført mulighetsstudier for å gjøre nedre del av Statsråds Mathiesensvei tryggere, men disse er foreløpig ikke realisert.

En del beboere er samtidig oppgitt over parkeringsmulighetene på Linderud og ønsker flere parkeringsplasser. En beboer som ble intervjuet av Byantropologene mener at det ikke finnes gjesteparkering på Linderud og at mange parkeringsplasser, heriblant Handicap-parkeringen, blir brukt som snødepot, vinterstid. En kvinne forteller at hun ber gjestene sine parkere på senteret. Der får de to timer gratis, det begrenser tiden til besøk (Byantropologene, 2018).

Trafikksituasjonen på Sletteløkka ble kartlagt i forrige groruddalssatsing. Veiene er smale med fortau på en side, men det parkeres på begge sider av gata. Flere beboere sier at det er enkelt å ha bil på Sletteløkka og at det er en av grunnene til at de flyttet dit. Samtidig er det tydelig at det er problemer knyttet til parkeringen. Fra flere hold sies det at bomringen skaper ekstra trafikk på begge sider av sperringen som utgjør «bomgrensen». Beboere forteller at det er vanlig at folk parkerer på en side og går gjennom for å ta bussen/ T-banen dit de skal. Enkelte mener også at de observerer at folk har to biler, en på hver side av bomringen. Tilsvarende utfordringer vises det til på Veitvet. Siden omleggingen av bomsystemet i Oslo ble gjennomført mener en del at forholdene har blitt bedre, men det er fortsatt mye fremmedparkering og særlig skaper store varebiler og lastebiler utfordringer.

I forrige Groruddalssatsing ble det gjort store grep i Veitvetveien for å skape en strøksgate. Når vi har spurt beboere om trafikken er de mer fornøyde enn de var før oppgraderingene, men det er fortsatt stor gjennomgangstrafikk gjennom området. De som bor øst for Veitvetveien sier de savner lyskryss der barna krysser veien når de skal på skolen.

3.1.5 Støy

Områder langs Trondheimsveien er særlig utsatt for støy fra biltrafikk, noe som rammer særlig Sletteløkka og boligblokkene langs veien på Veitvet (Bydel Bjerke, 2008). Dette er også utfordrende med tanke på utvikling av uteområder på Sletteløkka da arealene nærmest veien har best solforhold, men er mest rammet av både støy og forurensning. Sletteløkka Vel er engasjert i å kartlegge støyforhold for å få på plass støyskjermer som ble vedtatt for noen år siden.

Det finnes imidlertid ulik oppfatning og opplevelse av hvorvidt støy er problematisk. En del lokale ungdommer ser for eksempel ikke ut til å være plaget av støyen, men synes tvert imot at larmen og veien generelt gir en urban følelse og symboliserer forbindelse til andre deler av byen (Byantropologene, 2018).

Vi bruker ikke balkongen, i alle fall ikke før rushtiden er over.

(Mann i 30-årene, Sletteløkka)

Jeg bruker headset med musikk når jeg skal ut og sole meg for å slippe å høre trafikken, ellers tenker jeg ikke noe særlig på det.

(Ung mann, Sletteløkka)

Støyproblemet er der hele tiden, men utsikten veier opp for støyen, jeg har døra og vinduene lukket.

(Kvinne i 50-årene, Sletteløkka)

3.2.1 Møteplasser på Veitvet

Veitvetparken

Veitvetparken ble oppgradert med nye lekeapparater i forrige Groruddalssatsing, men det har over tid kommet mange innspill om at Veitvetparken oppleves som mørk og til dels gjengrodd, og det kommer meldinger om lyssky aktivitet der på kveldstid. Noen foreldre forteller at de derfor ikke vil la barna leke i parken alene. På bakgrunn av lokal medvirkning vil parken lyssettes i 2020. Beboere gir uttrykk for at det gamle SFO-huset som pr. i dag driftes av Veitvet sportsklubb har potensial til å fremme økt trygghet i parken dersom det i større grad åpnes som en møteplass for nærmiljøet.

Ikke uventet er det de som bor på Veitvet som bruker parken mest, men også de som bor på nedre Linderud har kort vei til parken. Kartleggingen gjennom året viser at også mange barnehager og skoleklasser bruker Veitvetparken og treningsapparatene lenger vest på dagtid. Tilbakemeldinger fra lærere og barnehageansatte viser at de bruker nærmiljøet aktivt når de går turer (Bydel Bjerke 2018-2019). I spørreundersøkelsen oppgir 26 % av de som bor på Veitvet og 34 % på øvre og nedre Linderud at de aldri bruker parken. For de som bor lenger unna, på Sletteløkka eller Veksthusfløtten/ Vollebekk er det over 60 % som aldri bruker parken.

3.2.2 Møteplasser på Sletteløkka

Behov for møteplasser på Sletteløkka

Beboere på Sletteløkka sier det er en utfordring at folk ikke kjenner hverandre og at det må skapes arrangementer som gjør at folk finner sammen rundt felles interesser. Det er også behov for å organisere alle beboergrupper slik at de kan jobbe for områdets «felles beste», Sletteløkka arrangementer og Sletteløkka Vel er gode eksempler på hva som fremmer deltakelse og felleskap i området. Grendehuset kan bli en sentral lokasjon for å skape en sterkere sosiale felleskap i nærmiljøet.

Vi er mange som ønsker en park eller et sted å treffe venner ute. Det må være noe for alle, barna også. Vi trives best der det er mange folk i alle varianter, bare se på hvordan vi stimler til Linderudsenteret. Nitrist som det er, massevis av folk i mangel av noe annet som er trivelig.

Mann i 50-årene, Sletteløkka (Bydel Bjerke, 2018-2019)

Ungdommer vi har snakket med på Sletteløkka sier de foretrekker å gå til Veitvet eller Apalløkka hvor det er mye plass og hvor de møter venner fra ungdomsskolen sin. De tar ikke med venner til Sletteløkka fordi det ikke er noe å gjøre der, og de føler seg mindre overvåket når de drar ut av gata. Noen unge voksne sier de liker at det finnes steder man kan gjemme seg litt bort i nærmiljøet. De sier de liker å spille kort og grille, så de savner flere benker og bord. De ønsker også et sted der Sletteløkka-ungdommer som går på forskjellige skoler kan bli kjent (Bydel Bjerke, 2018-2019).

3.2.3 Møteplasser på Linderud

Ungdommenes møteplasser

I rapporten Folk og steder av Byantropologene (2018) og bydelens intervjuer kommer det fram at ungdommer fra Linderud bruker Bjerkedalen park mye. Der spiller de basket og «henger rundt». Ballbingen på Linderud skole, Madamløkken barnehagen og Linderud senter er andre steder mange liker å være (Byantropologene, 2019).

Bydelens kartlegginger gjennom flere årstider viser også at området ved Linderud Pizza og grill ved Linderud T-bane er et sted som mange av ungdommene liker å være. Kartleggingen viser mye aktivitet her fra morgen til kveld på sommerstid.

Selv om mange bruker den lille ballbanen ved ungdomsskolegården, blir området rundt beskrevet som trist og lite fargerik, noe som blant annet ble formidlet gjennom prosjektet Linderud Fargelab, da ungdommer på Linderud skole ville oppgradere skolegården sin, høsten 2018 (Byverkstedet, 2018).

Ungdommene på Linderud har formidlet at gjerne ønsker det skjer mer og at man får en attraksjon som trekker folk utenfra, sånn at de kan bli stolt av Linderud. De ønsker seg også flere steder man kan være der det er tak mot le og steder å være der de bare kan være med venner. (Bydel Bjerke, 2018-2019, Byantropologene, 2019).

Linderud senter

Av spørreundersøkelsen ser vi at Linderud senter er det viktigste møtested for veldig mange i områdene. Kartlegging av bruk viser at det er særlig eldre over pensjonsalder og ungdom som bruker senteret til å være sammen med venner. Brukerne må underlegge seg visse regler for adferd ettersom det er et senter, og støy blir ikke akseptert. Ungdommer forteller at de har et godt forhold til vakter på senteret, men at det nok en del ganger kan bli for mye og at de blir «kastet ut» hvis de ikke er stille eller har med medbrakt mat.

Folk generelt har et positivt inntrykk av senteret. Kvinne ca. 80 «Det er akkurat masse stort og ikke så folksomt. Vi kjenner de fleste her, selv om vi jo møter de vi pleier, våre egne venner» Det uttrykkes likevel behov for flere møtesteder både på Sletteløkka og på Linderud som ikke er kommersielle, og på Linderud har mange uttrykt ønske om å kunne sitte utendørs og nyte kaffe eller mat på en kafé eller restaurant.

I intervjuene med en gruppe minoritetskvinner sier mange at kulda om vinteren gjør at de stort sett holder seg inne. En mor fortalte at hun ofte tar med sønnen på ca. to år for å se på fiskene i akvariet på Linderud senter, men at det er vanskelig å bli kjent med nordmenn og ingen naturlige steder å bli kjent. På beboermøtene etterlyses det lavterskel møtesteder der familier kan møtes og der barna har mulighet til å drive med aktiviteter.

Intervjuer og åpne spørsmål i innbyggerundersøkelsen viser også at mange savner en offentlig ikke-kommersiell møteplass på Linderud. Gjerne et kultursted eller bibliotek der man kan ta med familien og være sosiale og gjøre aktiviteter. Det etterlyses også en utendørs møteplass, som et torg, som er sentralt plassert i aksen mellom T-banen og senteret.

Linderud gård

Linderud gård, med sitt erverdige hovedbygg og godt bevarte historiske hageanlegg, er et viktig kulturminne i Oslo og lokalt på Linderud. Gården, som ligger like ved Linderud skole og Linderud senter, er eid av Linderud Stiftelse og driftes av Museene i Akershus (MiA). Gården er kun åpen delvis på grunn av vernehensyn. Av svarene i spørreundersøkelsen ser vi at 18 % på Linderud bruker Linderud gård ofte, 36 % bruker den av og til, mens mellom 50-60 % av de som bor i delområdene aldri bruker gården i fritiden.

De siste årene har museet foretatt en rekke grep for å åpne opp gården for publikum, basert på en mulighetsstudie om hvordan gården kan tilrettelegges for mer besøk. En klatrepark og nærmiljøhage er allerede etablert. Få av de 200 voksne som ble intervjuet ved Min mening-vogna hadde vært på Linderud gård. Noen eldre, særlig majoritetsnorske kvinner, hadde vært der på omvisning eller på konsert. Flere som har bodd lenge i området fortalte historier fra de var små da de ikke torde å gå inn fordi det var privat grunn. Flere av barna oppga at de hadde deltatt på Halloween, et årlig arrangement i regi av MiA og bydelen. Mange beboere mener at det ligger et stort potensial i å utvikle gården til mer variert bruk og aktivitet. Mange ønsker at det skal være mulighet til å grille og ha piknik der, men at det da bør være vann og toaletter tilgjengelig. Beboere viser forståelse for at deler av parkområdet må være stengt av vernehensyn. Også noen ungdommer mente at parken må beskyttes mot for hard bruk.

Alle er enige om at dette er et flott sted, men av en eller annen grunn føles det litt fjernt fra resten av bydelen. (….) Vi blir enige om at gården kunne ha vært mye bedre annonsert og synliggjort, for eksempel gjennom skilt og gangstier. (…..Generelt opplever deltakerne gården ellers som lukket, og lite velkommende.

(Byantropologene, 2018)

Av de 70 % som sier at de bruker Lillomarka, sier 32 % at de bruker den ofte, mens 40 % sier de bruker den av og til. Når vi bryter ned tallene ser vi at 49 % av de med innvandrerbakgrunn aldri bruker marka, mens bare 15 % av majoritetsnorske sier de aldri bruker den.

Bjerkedalen park

Hele 84 % av beboerne på Linderud bruker Bjerkedalen park ofte eller av og til, og folk gir uttrykk for at de verdsetter parken høyt. Mange minoritetsnorske sier de bruker parken til å grille eller de tar med barna for å leke. Blant ungdommene på Linderud skole svarer mange at de bruker Bjerkedalen park mer enn de bruker områder i eget nærmiljø. Mange er svært opptatt av at det bør være kafédrift på Paviljongen som ligger i parken.

Marka

Marka blir av mange trukket fram som en av de viktigste kvalitetene ved å bo i delområdene.

Av de 70 % som sier at de bruker Lillomarka, sier 32 % at de bruker den ofte, mens 40 % sier de bruker den av og til. Når vi bryter ned tallene ser vi at 49 % av de med innvandrerbakgrunn aldri bruker marka, mens bare 15 % av majoritetsnorske sier de aldri bruker den.

Det er ikke stor forskjell på Linderud og Veitvet delbydeler når det kommer til bruk av marka. I intervjuer kom det fram at ungdommer generelt sett er negative til bruk av marka: mange formidlet at det er kjedelig, og gir assosiasjoner til aktiviteter man gjorde med skolen som barn. De som bor på Sletteløkka bor nærmere skogen og mange med majoritetsnorsk opprinnelse snakket positivt om marka og sier de bruker den ofte. Få nevnte skogen som positiv av de med innvandrerbakgrunn, men i et intervju med minoritetsnorske kvinner som trener sammen, sier at de er blitt vant til å være i skogen og trives med å bruke den fordi de har trent sammen med andre.

Isdammen

51 % av Linderudbeboerne svarer at de bruker Isdammen ofte eller av og til og vi vet at mange skoleutflukter fra Linderud skole legges dit. Av ungdommene vi snakket med sa de at hadde gode minner fra de var barn, men de vi snakket med drar ikke så ofte dit lenger etter ungdomsskolealder.

Diamanter:

• Linderud gård som er en særegen institusjon i hele Groruddalen, men som lokalbefolkningen sjelden bruker. Å få åpnet denne mer vil være positivt for området.

• Linderud bad og området utenfor badet. Badet er til dels ukjent for beboere og brukes i liten grad i dag av nærmiljøet siden det ikke er åpent som folkebad.

• I området rundt Bredtvet fengsel er det et flott naturområde som mange på Veitvet setter pris på og bruker i det daglige. Det bør opparbeides flere og bedre stier inn til området for å øke tilgjengeligheten.

• Paviljongen som driftes av Veitvet SK har potensiale for å åpnes mer for allmenheten. Flere ønsker kafé i helgene og at det huset kan brukes til aktiviteter som er åpne for alle.

Uslipte diamanter:

• Butikkbygget på Sletteløkka og området rundt det har stort potensial til å tilrettelegges som et lokalt senter og møtested for boligområdet, særlig for barn og unge. Det lokale arbeidet med grendehus er en god begynnelse.

• (stedet mellom senter, bhg, gård, Linderud): Her ligger potensial til å skape et lokalt torg hvor samtlige grupper som allerede krysser og møtes får muligheten til å ta i bruk rommet sosialt og til å oppholde seg utover kun ren gjennomfart. På vinterstid er det høyt potensial for å utnytte topografien i delområdene og tilrettelegge for vinteraktiviteter. Linderud senter har planer om transformasjon og etablering av et torg i tilknytning til senteret. Skøytebane utenfor senteret på vinterstid vil være et positivt aktivitetstilbud for hele området.

• (mellom Sletteløkka og Linderudsletta, potensial til å få til en liten akebakke men en generell utfordring for lek og aktivitet i gatene her er den dominerende og noe ukontrollert parkeringen som foregår i delområdet. Tilrettelegging for lek i dette området vil også kreve konkrete tiltak fordi befolkningens oppfatning om området som uegnet for barnelek er dypt innarbeidet.

• Det skal bygges ny flerbrukshall ved siden av Linderudbanen, men området rundt kan opparbeides for å gi idrettsglede til alle. Det er skråninger ned mot banen og en asfaltflate som kan opparbeides til tribuner eller flere aktiviteter.

• På Veitvet er det en trafo som på sikt kan transformeres til andre formål.

• Snuplassen mellom Linderud og Veivet er i dag et markant skille mellom de to delområdene. Dette krysset kan oppgraderes og heller bli en destinasjon som forener de to.

Fysiske forhold som bidrar til utrygghet:

• Områder som oppleves som ødslige, som for eksempel parkeringsplasser og områder rundt skolen, næringsbygg og underganger.

• Bebyggelse med kriker og kroker å «gjemme seg bort i».

• Mangel på vedlikehold, forsøpling og grøntarealer som gror igjen.

• Mangel på belysning langs gangveier, og feil belysning som blender eller skaper mørke arealer utenfor veien.

Fysiske forhold som fremmer trygghet:

• Utendørs aktiviteter og arrangementer (tilstedeværelse av mennesker).

• Oversiktlige uteområder.

• Lys i vinduene på kvelden og «øyne på gaten».

• «Trivelige» uteområder som blir tatt vare på og vedlikeholdt.

Den stedsspesifikke kunnskapen fra trygghetsvandringen, intervjuer og medvirkningsprosesser tas med videre inn i arbeidet om å utvikle delområdene i tråd med målene for nærmiljøprogrammet og lokale behov. Det vil være aktuelt å samle mer kunnskap om hva som kan bidra til å skape trygghet i delområdene Veitvet og Sletteløkka i tiden framover.

3.7.1 Hva hemmer og fremmer deltakelse i de fysiske nærmiljøene på Linderud, Veitvet og Sletteløkka?

Fremmer:

• Sameier og borettslag som har opparbeidede lekeplasser, utendørsaktiviteter og sittegrupper har høyere sosial aktivitet blant beboere enn de som ikke har det.

• Linderud senter og Veivet senter har møteplasser/kafeer som verdsettes av hele befolkningen.

• Områder som er tilrettelagt for variert bruk, som Linderud gård, Veitvetparken, Bjerkedalen park brukes av mange ulike grupper til ulike aktiviteter.

• Alle delområdene har god tilgang til natur og rekreasjonsområder, som er viktig for livskvaliteten til mange beboere. Majoritetsnorske bruker marka i større grad enn minoritetsnorske.

• Bilfrie gangveisystemer og brede fortau, som på Linderud og deler av Veitvet, oppleves som trygge og sikrer god tilgang til ulike funksjoner nærmiljøet for alle.

• Korte avstander til service og tjenester gjør at alle kan ha et aktivt liv selv med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder særlig nordre Linderud og Veitvet.

• God kollektivdekning i hele området sikrer god mobilitet til andre deler av byen.

Linderud

På Linderud bør det lages en helhetlig plan/strategi for den den fysiske utviklingen, der ulike grunneiere og virksomheter samler seg om et felles målbilde som tilfører Linderud funksjoner og kvaliteter som er nødvendig for å heve områdets attraktivitet, funksjonalitet og beboernes trygghet og trivsel, men særlig vekt på å forsterke Linderud sentrum med torg og møteplasser og dempe virkningen av barrierene som utgjøres av veisystemer og høydeforskjeller. Gangveiene bør belyses og ryddes for noe vegetasjon, og det bør gjøres tiltak som sikrer trygg og enkel ferdsel mellom boligområder og skolen.

Sletteløkka

På Sletteløkka bør det lages en helhetlig plan/strategi for oppgradering av uteområdene for å imøtekomme behovet for møteplasser og rekreasjon, med særlig vekt på barns og unges interesser. En tredjedel av befolkningen på Sletteløkka er under 20 år, og de yngre aldersgruppene taper i interessekonfliktene om arealene. Det er store utfordringer knyttet til trafikksikkerhet grunnet både høy fart og utstrakt parkering, og dette bør adresseres i det videre arbeidet. Støy fra Trondheimsveien oppleves som et stort problem blant beboerne, og bydelen vil bistå beboere og velforeningen i arbeidet med vurdere muligheter for støyskjerming.

Veitvet

Det kan vurderes om området mellom senteret og T-banen bør oppgraderes av hensyn til beboernes trygghet. Dette vil kreve et samarbeid med Ruter og eierne av Veitvet senter. I Veitvetparken vil det komme belysning i løpet av 2020 på bakgrunn av en bred medvirkningsprosess med beboere.